Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Neovison vison mink

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4ABC,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4ABC

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Mink (Neovison vison) er en Nord-Amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Rømminger fra minkfarmer førte etter hvert til at minken spredte seg over hele landet. Minken er knyttet til vann og vassdrag og finnes fra den ytterste skjærgården til høyt opp i fjellet. Det er et vidt spekter av arter som utsettes for predasjon fra mink, og spesielt kolonihekkende sjøfugl kan være utsatt.

De første livdyrene for norsk farmmink kom i 1927. Spredningen har vist stor grad av parallellitet med utviklingen i farmminknæringen. Fram til 1950 var mink hovedsakelig utbredt i mer eller mindre isolerte bestander i områder det var eller hadde vært minkfarmer. I løpet av 1950- og 60-tallet koloniserte imidlertid arten mesteparten av landet. Fra 1970 og fram til i dag har utbredelsen endret seg relativt lite. Mink finnes i dag over hele det norske fastlandet, men noen minkfrie lokaliteter er knyttet til øyer og øygrupper ytterst langs kysten, bl.a. Utsira, Froøyene og Værøy/Røst (Bevanger & Henriksen 1995, Bevanger 2005, Direktoratet for naturforvaltning 2011).

Arten har spredet seg ved egenspredning og rømminger fra minkfarmer.

Minken har et stort spredningspotensial og har derfor etablert seg over hele landet. Kun enkelte øyer langs kysten har ennå ikke mink. Det finnes ingen gode beregninger av minkbestanden i Norge. Bestanden ser nå ut til å ha stabilisert seg i de sørlige og sentrale deler av landet, og synes stedvis å ha gått tilbake i Sør- og Midt-Norge. Minken vurdereså ha svært stort invasjonspotensial og scorer høyt både på A-kriteriet (Median levetid) og B-kriteriet (Ekspansjonshastighet) og C-kriteriet (Kolonisering av naturtype).

Det finnes godt dokumenterte negative effekter av minkens predasjon på stort antall arter som spenner fra invertebrater og amfibier til fugl og pattedyr. Dette er dokumentert i Bonesi & Palazon (2007) og Banks mfl. (2008). Det er også diskutert hvorvidt det er konkurranse mellom mink og oter, og nyere forskning tyder på at oteren er den sterkeste part. PÅ bakgrunn av minkens store økologisk effekt på stedegne arter og trua arter scorer den på høyeste nivå (4) på D-kriteriet.

Konklusjon

Mink (Neovision vision) er vurdert til "svært høy risiko" (SE) basert på den landsdekkende utbredelsen, stort invasjonspotensial og sterke negative effekter på en rekke arter, hvorav flere rødlistet. Dette er samme vurdering som ved vurderingen i 2012 (Gederaas mfl. 2012).


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
50000
Vekstrate
1.05
Miljøvarians
0,05
Demografisk varians
0,5
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
1000000

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
2750
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
2750
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Data fra Portugal--55 km på 20 år (Rodrigues mfl. 2015)

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Tadorna tadorna LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Aythya fuligula LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Melanitta fusca VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Cepphus grylle VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Chroicocephalus ridibundus VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Somateria mollissima NT Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Larus canus NT Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Sterna hirundo EN Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Fulica atra VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Anas strepera NT Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Melanitta nigra NT Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Charadrius hiaticula LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Stercorarius parasiticus NT Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Sterna paradisaea LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Alca torda EN Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Anas platyrhynchos LC Nei Svak Nei Predasjon Nei Ja
Tringa totanus LC Nei Svak Nei Predasjon Nei Ja
Arenaria interpres LC Nei Svak Nei Predasjon Nei Ja
Anthus petrosus LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Oenanthe oenanthe LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Myodes glareolus LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Microtus agrestis LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Arvicola amphibius LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Rana temporaria LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Gallinula chloropus VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Podiceps auritus VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Rallus aquaticus VU Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 50000 1 2 5 50000 100000 250000
Forekomstareal (km2) 4864 40 50 65 194560 243200 316160
Utbredelsesområde (km2) 385000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 5

Potensiell utbredelse

Mink finnes i dag over hele det norske fastlandet, men noen minkfrie lokaliteter er knyttet til øyer og øygrupper ytterst langs kysten, bl.a. Utsira, Froøyene og Værøy/Røst (Bevanger & Henriksen 1995, Bevanger 2005, Direktoratet for naturforvaltning 2011).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300000 300000 385000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De første livdyrene for norsk farmmink kom i 1927. Spredningen har vist stor grad av parallellitet med utviklingen i farmminknæringen. Fram til 1950 var mink hovedsakelig utbredt i mer eller mindre isolerte bestander i områder det var eller hadde vært minkfarmer. I løpet av 1950- og 60-tallet koloniserte imidlertid arten mesteparten av landet. Fra 1970 og fram til i dag har utbredelsen endret seg relativt lite. Mink finnes i dag over hele det norske fastlandet, men noen minkfrie lokaliteter er knyttet til øyer og øygrupper ytterst langs kysten, bl.a. Utsira, Froøyene og Værøy/Røst (Bevanger & Henriksen 1995, Bevanger 2005, Direktoratet for naturforvaltning 2011).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1930 1949 Øs,OsA,He,Ho
1950 1959 Forekomst over det meste av landet minus høyfjellet i SV Norge, deler av Nordland, nordlige deler av Troms og det meste av Finnmark. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1960 1969 Hele landet bortsett fra enkelte øyer i Nord-Norge, nordlige deler av Troms og store deler av Finnmark. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1970 1989 208
( 208   *  100)
Hele landet minus enkelte øyer i Nord-Norge. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1990 2017 50000
( 50000   *  2)
Hele landet minus enkelte øyer i Nord-Norge. Det felles årlig 5000-7000 villmink årlig i Norge (Pedersen mfl. 2016). Bestandsestimatet er beregnet på grunnlag av uttaket. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Mink er spredt til flere land i Europa; foruten Norge blant annet Sverige, Danmark, Finland, Island, De britiske øyer, Tyskland og Spania. Disse bestandene er alle resultater av rømninger fra minkfarmer. Spredningshistorikken er tilsvarende den i Norge (Bonesi & Palazon 2007).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Spredningen har vist stor grad av parallellitet med utviklingen i farmminknæringen. Fram til 1950 var mink hovedsakelig utbredt i mer eller mindre isolerte bestander i områder det var eller hadde vært minkfarmer. I løpet av 1950- og 60-tallet koloniserte imidlertid arten mesteparten av landet. Fra 1970 og fram til i dag har utbredelsen endret seg relativt lite. Mink finnes i dag over hele det norske fastlandet, men noen minkfrie lokaliteter er knyttet til øyer og øygrupper ytterst langs kysten, bl.a. Utsira, Froøyene og Værøy/Røst (Bevanger & Henriksen 1995, Bevanger 2005, Direktoratet for naturforvaltning 2011).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1927

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1930 Sunnhordaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12 Strandeng
50.0-100.0
0.0
T18 Åpen flomfastmark
20.0-49.9
0.0
T30 Flomskogsmark
50.0-100.0
0.0
T32 Semi-naturlig eng
20.0-49.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
50.0-100.0
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
50.0-100.0
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
20.0-49.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
20.0-49.9
0.0
T44 Åker
10.0-19.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
10.0-19.9
0.0
V1 Åpen jordvannsmyr
50.0-100.0
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
50.0-100.0
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
50.0-100.0
0.0
V13 Ny våtmark
20.0-49.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til pelsdyroppdrett Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
fra pelsdyroppdrett Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2.5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Negative effekter er dokumentert på flere fugle- og pattedyrarter (Bonesi & Palazon 2007).
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden
ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Direktoratet for Naturforvaltning 2011. Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison). DN-rapport 5-2011
  • Bonesi, L. and Palazon, S. 2007. The American mink in Europe: Status, impacts, and controle. Biological Conservation 134: 470-483
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Northcott, T.H., Payne, N.F., and Mercer, E. 1974. Dispersal of mink in insular Newfoundland. Journal of Mammalogy 55: 243-248
  • Bevanger, K. and Henriksen, G. 1995. The distributional history and present staus of American mink (Mustela vison) in Norway. Annales Zoologici Fennici 32: 11-14
  • The Norwegian Directorate for Nature Management. 2011. Invasive American mink (Neovison vison):Status, ecology and controle strategies. DN-utredning 6-2011: 26
  • Rodriques, D. C., L. Simoes, J. Mullins, S. Lampa, R. C. Mendes, C. Fernandes, R. Rebelo & M. Santo-Reis 2015. Tracking the expansion of the American mink (Neovison vison) range in NW Portugal Biological Invasions 17: 13-22
  • Banks, P. B., M. Nordström, M. Ahola, P. Salo, K. Frey & E. Korpimäki 2008. Impacts of alien mink predation on island vertebrate communities of the Baltic Sea Archipelago: a review of a long-term experimental study Boreal Environmental Research 13: 3-16
  • Pedersen, H.C., Follestad, A., Gjershaug, J.O. & Nilsen, E. 2016. Statusoversikt for jaktbart småvilt. NINA Rapport 1178: 1-258.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Neovison vison, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/160