Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies balsamea balsamedelgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Balsamedelgran Abies balsamea er et lite tre med stor naturlig utbredelse i USA og Canada fra New Foundland i øst til Alberta i vest (Nedkvitne 1964, Hämet-Ahti et al. 1992). Hovedutbredelsen er i nemoral og søndre boreal sone. Balsamedelgran har lette frø tilpasset vindspredning. Treslaget blir ikke særlig gammelt (150 år) og er råteutsatt hos oss.

Dagens utbredelse av balsamedelgran er knyttet til aboreter, forstlige plantefelt og parktre. Eldre forekomster på Bogstad, Bymarka i Trondheim, Ringsaker prestegårdskog, Steinkjer, Evenstad og Dønnes (Myhrwold 1928). Produksjonsarealet er på knapt 0,5 km2, bruken er å betrakte som historisk. Treslaget er forsøkt brukt i juletreproduksjon men er lite brukt i dag. Dokumentasjonen omkring forvilling er svært mangelfull. Denne arten er knapt blitt sett etter og dokumentert av botanikere, og dokumentasjonen fra skogbruket er mange tiår gammel, med de beste opplysningene fra Nedkvitne (1960). Estimatet for hvor mye vi har i norsk natur er basert på en kombinasjon av skogbrukets data og data fra samlinger og artsdatabase, men mørketallet kan være mye høyere enn vi angir (8 som beste estimat).

Arten er innført som skogstre og i mindre grad som prydtre. Den sprer seg villig fra parktrær, hager og skogplantefelt.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det kan tenkes at invasjonspotensialet er undervurdert. Foryngelse av balsamedelgran er kjent fra flere lokaliteter.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den kommer fra klimasoner som tilsvarer boreonemoral og sørboreal hos oss, dvs. bartresoner, og vil neppe føre til noen større strukturendring i skogen der den etablerer seg.

Konklusjon

Balsamedelgran vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
16 kjente forekomster (med mørketall 128 antatte) for et langlevd treslag som er i spredning. Estimert forekomstareal på 512 km2 gir VU etter B2-kriteriet, men nær grensa mot EN. Vi angir VU, men uten usikkerhet nedover fordi vi antar at denne arten er svært mye oversett.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
20
Beskriv underliggende antakelser og data
Lite data, men forstlig litteratur peker på en del spredning. Anslår 5 nye forekomster per år som følge av at treslaget forynger seg villig.
Ekspansjonshastighet i m/år
251.74

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 64 4 8 12 256 512 768
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker til Nordland, minst. Få og usikre observasjoner fra vedlagt fil. Eldre forstlig literatur tyder på at arten forynger seg villig både i og utenfor bestand (Nedkvitne 1960, Robak, Bonnevie-Svendsen arkiv (1945-1953), Børset 1984). Vi anslår en dobling i forekomstareal 50 år fram i tid; dette er konservativt da det er anslått en årlig økning på 5 forekomster per i dag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 500 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Dagens utbredelse av balsamedelgran er knyttet til aboreter, forstlige plantefelt og parktre. Eldre forekomster på Bogstad, Bymarka i Trondheim, Ringsaker prestegårdskog, Steinkjer, Evenstad og Dønnes (Myhrwold 1928). Produksjonsarealet er på knapt 0,5 km2, bruken er å betrakte som historisk. Treslaget er forsøkt brukt i juletreproduksjon men er lite brukt i dag. Dokumentasjonen omkring forvilling er svært mangelfull. Denne arten er knapt blitt sett etter og dokumentert av botanikere, og dokumentasjonen fra skogbruket er mange tiår gammel, med de beste opplysningene fra Nedkvitne (1960). Estimatet for hvor mye vi har i norsk natur er basert på en kombinasjon av skogbrukets data og data fra samlinger og artsdatabase, men mørketallet kan være mye høyere enn vi angir (8 som beste estimat).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 1960 Ro Haugesund; Ho Os, Bergen; He Ringsaker; NT Steinkjer (Sparbu). 12
( 12   *  4) 		Nedkvitne, K. (1960). Data fra skogbruket om forvilling OsA,He,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1941 1960 Oslo: Østensjø Almedalen 1944 4
( 4   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. OsA
2001 2016 Ak Ås: Kongstein 2004; Vf Larvik: Fosseid 2015 og Støperistranda 2015; VA Åseral: Grønes 2015 16
( 16   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. OsA,Ve,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige og midtre Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Tyskland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1850 Oslo Bogstad
Norsk natur 1960 Ro Haugesund; Ho Os, Bergen, Voss; SF Førde

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående Se Nedkvitne (1960).
fra skogbruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Nedkvitne,K. & Wendelbo, P. 1964. Balsamgran Norsk skogbruk 3: 72
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Myhrwold, A.K. 1928. Skogbrukslære. Forelesninger ved Norges landbrukshøgskole 790
  • Nedkvitne K. 1966. Dyrkning av edelgran Abies alba Mill., i Vest-Norge. Ei vurdering av dyrkningsverdien til Abies alba for skogbruket i Vest-Norge. Meddelser fra Vestlandsker forstlige Forsøksstasjon 12: 127-219.
  • Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. 1992. Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies balsamea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/16