Muscari botryoides perleblom

Perleblom Muscari botryoides er en langlevd flerårig laukplante. Hvorvidt arten setter spiredyktige frø i landet er usikkert, og den sprer seg trolig oftest ved deling av lauker. Arten er en gammel prydplante fra Mellom- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Arten har en lang historie i landet, er belagt allerede i Gunnerus-herbariet fra siste halvdel av 1700-tallet, og kan ha vært forvillet i Norge før 1800. Blytt (1861) nevner perleblom som "udvandret", men første dokumentasjon i samlingene er fra 1875 i Øf Trøgstad og arten er notert fra VA Kristiansand: Oddernes allerede i 1871 (kryssliste av R.E. Fridtz).

Fra de tidligste funnene i 1870-årene i Øf Trøgstad, Oslo, Ak Asker og VA Kristiansand fikk arten viss utbredelse allerede på 1800-tallet, særlig i Oslo-området, og holdt seg med nokså jamn frekvens fram til 1960, da den begynte å øke markant. I perioden 1981-2000 økte funnfrekvensen voldsomt i Buskerud og mer enn doblet seg i Vest-Agder sammenliknet med forrige periode. Arten er fortsatt ikke vanlig, men godt etablert i mange fylker på Østlandet sør til Vest-Agder. I resten av landet er den mindre permanent. Vi antar den sterke økningen er er et resultat av både økt ettersøkning og økt dyrking,

Vi tar en reservasjon med hensyn på at krukkeperleblom kan ha blitt innrapportert som perleblom i Artsobservasjoner, men etter som at det er perleblom som har lang historikk i landet og fremdeles er den som dyrkes mest antar vi at feilprosenten er akseptabelt låg. Krukkeperleblom er relativt nylig tatt i bruk som hageplante i landet.

Perleblom er kommet inn tidlig som prydplante, og sprer seg spesielt med utkast fra hager. Det er uvisst om den også sprer seg med frø (men det er sannsynlig). Frøene er i tilfelle maurspredte, over korte avstander.

Perleblom har et stort (med usikkerhet til moderat) invasjonspotensial i landet på grunn av lang estimert median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten er fortsatt i ekspansjon, og den nokså låge ekspansjonshastigheten skyldes trolig at arten nå mye er erstattet med krukkeperleblom M. armeniacum som den mest populære i hager.

Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt selv om den er etablert i en rekke naturtyper: ulike typer skrotemark, men oftere grasmark på grunnlende og direkte på bergknauser med tynne jordlag, sjeldnere i mer djuplendt grasmark, i kratt og skogkanter.