Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Mentha longifolia gråmynte

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gråmynte Mentha longifolia stammer fra Sør-Europa, Vest-Asia, Nordvest-Afrika og Makaronesia (Madeira og Kanariøyene) og er en meget langlevd flerårig urt som fysisk må utryddes dersom den skal forsvinne. Arten er noe varmekrevende. Den har frøformering (men krever kanskje krysspollinering) og dessuten effektiv klonal vekst med jordstengler.

Arten har vært i jamn, men langsom spredning siden første funn på Jæren (Ro Hå: Ogna) i 1973. Arten er trolig etablert i AA: Arendal (kjent fra 2000) og Tvedestrand (fra 2000), VA: Kristiansand (fra 1985), Ro: Hå og No Bodø (fra 1980).

Gråmynte er blitt populær som hagestaude og krydderplante og er i hovedsak kommet inn i senere tid. Arten har frøreproduksjon, men det er litt usikkert om arten frøformerer seg i Norge. Hoveddelen av formeringen er klonal, ved utkast og utvoksning fra hager. Den etablerer meget lett kloner.

Invasjonspotensialet er begrenset, i en litt uvanlig kombinasjon av moderat lang median levetid i landet, men låg ekspansjonshastighet (estimert til under 50 m/år).

Arten vurderes å ikke ha noen kjent negativ økologisk effekt. Den etablerer store kloner der den kommer ut, men antallet er ikke stort nok til at den har noen fortrengningseffekt som overstiger noen terskelverdi. Den kan nok etableres i en rekke naturtyper, bl.a. overlatte enger, og i fuktige skogkanter og åpen flommark. Den er ikke hyppig nok - og ofte nok spredt ut - til at den har noen økologisk effekt i norsk natur.

Konklusjon

Gråmynte vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Seks forekomster med et mørketall på 4 gir et forekomstareal på 96 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet. Arten har effektiv vegetativ vekst, og individtallet (antall ramets) blir fort flere enn 2000 individer, noe som tilsier mye høgere kategori etter D1-kriteriet. Vi regner med at arten har trygg forekomst i minst 60 år (dvs. VU), men at det foreløpig er for lite av den til at vi kan sette LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Fem forekomster på 55 år med et mørketall på 4 gir en økning i forekomstareal på 1,5 km2 i året.
Ekspansjonshastighet i m/år
43.34

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 24 2 4 6 48 96 144
Utbredelsesområde (km2) 100000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi antar at arten har potensielt utbredelsesområde i kystfylkene fra Agder til Nordland. Vi anslår også mulig dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 96 192 288

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har vært i jamn, men langsom spredning siden første funn på Jæren (Ro Hå: Ogna) i 1973. Arten er trolig etablert i AA: Arendal (kjent fra 2000) og Tvedestrand (fra 2000), VA: Kristiansand (fra 1985), Ro: Hå og No Bodø (fra 1980).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 Ro Hå 1973, No Bodø 1980 8
( 8   *  1) 		Ro,No
1981 2000 VA Kristiansand 1986, No Bodø 1981 8
( 8   *  1) 		Va,No
2001 2016 AA Arendal 2000, 2001, Tvedestrand 2000 8
( 8   *  1) 		Aa
1973 2016 24
( 24   *  1) 		Aa,Va,Ro,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Macaronesia, og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
Arten er trolig naturalisert i de alle verdensdeler.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig innført som hageplante, uvisst hvorfra (men kanskje delvis fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1973

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1973 Ro Hå: Ogna nord for Sirevågen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med hageutkast.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Mentha longifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1566