Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Dåhjort Dama dama

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Dåhjort (Dama dama) er innført i en rekke europeiske land både frittlevende og i hjortehegn/farmer. Alle europeiske bestander er et resultat av utsetting og rømming helt tilbake til Oldtiden. I Sverige felles det årlig 15 000 - 20 000 dåhjort.

I 2017 er det ca 20 - 25 viltlevende dåhjort på fastlandet i Østfold. Dessuten finnes omtrent 100 dåhjort på Hankø (Vidar Holte, pers. medd.). I følge Holte, finnes viltlevende hjort bare i Østfold, men det er tillatt å ha dåhjort i innhegninger i Østfold, Vestfold og Akershus. Dåhjorter kommer fra tid til annen til Norge fra Sverige (Bevanger 2005), hvor det finnes flere etablerte bestander (Liberg mfl. 2010). P. Kjellander (pers. medd.) mener at snø er begrensende for ville bestander av dåhjort i Skandinavia. Et grovt estimat av et potensielt utbredelsesområde ville da være den boreonemorale skogssonen (ca 22.000 km2).

Det finnes dåhjort i hjortefarmer som eventuelt kunne rømme. Bevanger (2005) rapporterte at det var 10-15 dåhjortoppdrett i Norge med langt mer enn 250 dyr i fangenskap. Vi har kontaktet Norsk hjortesenter og Statens landbruksforvaltning, men de vet ikke hvor mange dåhjort som finnes i fangenskap i Norge.

Arten har en begrenset spredningsevne (Petter Kjellander, pers. medd., Liberg mfl. 2010), vurdert til 50-159 m/år. Spredning kommer til å gå sakte og gjør at arten kan relativt lett utryddes om dette er ønskelig.

Dåhjort kan rømme fra hjortefarmer eller spredning kan skje fra bestanden på Hankø eller Sverige. Invasjonspotensialet er imidlertid relativt stort og dåhjorten scorer på nest høyeste nivå (3) på A-kriteriet (Median levetid).

Det er dokumentert at ved høye bestander kan dåhjort fortrenge rådyr og hjort (Ferretti mfl. 2011, Solarz 2011a, Imperio m.fl. 2012). Bestanden i Norge er derimot svært begrenset og artens negative økologiske effeter er per i dag av liten betydning.

Konklusjon

Dåhjorten (Dama dama) er vurdert til "lav risiko" (LO). Dåhjort ble innført til Norge første gangen fra Danmark i 1901-02. De fleste dåhjortene i Norge stammer fra dyr som var i fangenskap, men noen er kommet fra forvillede bestander i Sverige. Tilgjengelige resultater tyder på at dåhjort kan fortrenge rådyr, men at spredningsevnen til dåhjorten er meget begrenset, noe som betyr at en eventuell påvirkning på rådyr og hjort blir av begrenset omfang. Imidlertid har dåhjorten et relativt høyt invasjonspotensial gitt en liten sjanse for utdøing (scorer relativt høyt på median levetid). Selv om mange hjortefarmer har dåhjort, kan arten kontrolleres relativt lett etter en eventuell rømming pga. denne begrensede spredningsevnen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
50
Vekstrate
1.185
Miljøvarians
0,05
Demografisk varians
0,5
R-script for estimering av forventa levetid
1000000

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Petter Kjellander (pers. medd.) og Liberg m.fl. (2010) rapportere en meget begrenset spredningsevne hos dåhjort.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Capreolus capreolus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Cervus elaphus LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

En klimaendring vil potensielt kunne begunstige dåhjort.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 125 1 125 156 188
Forekomstareal (km2) 40 40 48 60
Utbredelsesområde (km2) 4000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Dåhjort har en meget begrenset spredningsevne (Liberg mfl. 2010), slik at, selv om det er et relativt stort potensielt utbredelsesområde i Norge, bør det ikke være problematisk å begrense eller utrydde forvillede bestander.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 1000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I 2017 er det ca 20 - 25 viltlevende dåhjort på fastlandet i Østfold. Dessuten finnes omtrent 100 dåhjort på Hankø (Vidar Holte, pers. medd.). I følge Holte, finnes viltlevende hjort bare i Østfold, men det er tillatt å ha dåhjort i innhegninger i Østfold, Vestfold og Akershus. Dåhjorter kommer fra tid til annen til Norge fra Sverige (Bevanger 2005), hvor det finnes flere etablerte bestander (Liberg mfl. 2010). P. Kjellander (pers. medd.) mener at snø er begrensende for ville bestander av dåhjort i Skandinavia. Et grovt estimat av et potensielt utbredelsesområde ville da være den boreonemorale skogssonen (ca 22.000 km2).

Det finnes dåhjort i hjortefarmer som eventuelt kunne rømme. Bevanger (2005) rapporterte at det var 10-15 dåhjortoppdrett i Norge med langt mer enn 250 dyr i fangenskap. Vi har kontaktet Norsk hjortesenter og Statens landbruksforvaltning, men de vet ikke hvor mange dåhjort som finnes i fangenskap i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2000 2011 Østfold fastlandet og Hankø 125
( 125   *  2)
24
( 24   *  2)
I 2011 var det ca 20 - 50 viltlevende dåhjort på fastlandet i Østfold. De fleste utenfor Raet, fra Råde til Halden. Dessuten finnes det observasjoner av dyr langs svenskegrensen i Hedmark og Nord-Trøndelag som trolig er dyr fra Sverige. Bestanden er ikke særlig tett. Øs,OsA,He,Nt
2016 2017 Østfold fastlandet og Hankø 125
( 125   *  1)
20
( 20   *  2)
I 2017 var det ca 100 viltlevende dåhjort på Hankø og 20-25 på fastlandet i Østfold (Vidar Holte, pers. medd.). Enkeltindivider er tidligere blitt observert feks i Hedmark og Trøndelag. Øs

Utbredelseshistorikk i utlandet

Petter Kjellander (pers. medd.) rapporterer at utvandring hos hinder ikke er vanlig i Skåne. Dette er også mønsteret ellers i Sverige, hvor arten finnes bare i nærheten av steder hvor de er blitt sluppet ut. (Liberg mfl. 2010).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Arten kommer opprinnelig fra Anatolia (asiatisk Turkia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Dåhjorten ble innført til Europa i Oldtiden og er blitt innført til mange andre land over hele verden i nyere tid.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

I følge Bevanger (2005) er dåhjortene i Norge importert fra Danmark og Sverige.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1901

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1901 Hankø i Østfold

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til husdyrhold Ukjent Ukjent Pågående Tillatt i hjortoppdrett i Østfold, Vestfold og Oslo/Akershus.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra husdyrhold Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen I følge Bevanger (2005) finnes det viltlevende dåhjort Østfold som stammer fra dyr som har rømt fra hjortefarmer og innhegninger.
til jakt Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det finnes ikke tilgjengelig informasjon om dette.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 4

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Finnes i hjortefarmer. Jaktbar art i Norge.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Focardi, S., P. Aragno, P. Montanaro & F. Riga. 2006. Inter-specific competition from fallow deer Dama dama reduces habitat quality for the Italian roe deer Capreolus capreolus italicus Ecography 29: 407-417
  • Wäber, K. 2010. Landscape scale deer managment PhD avhandling, University of East Anglia, England
  • Ferreti, F., A. Sforzi & S. Lovari 2011a. Behavioural interference between ungulate species: roe are not on velvet with fallow deer Behavioural Ecology and Sociobiology 65: 875-887
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Ferretti, F., G. Bertoldi, A. Sforzi / L. Fattorini 2011b. Roe and fallow deer: are they compatible neighbours? European Journal of Wildlife Research 57: 775-783
  • Reimers, E. 1990. Dåhjorten Semb-Johansson, A. Norges Dyr, Pattedyrene 2 J. W. Cappelens Forlag: 101-103
  • Liberg, O., R. Bergström, J. Kindberg & H. von Essen 2010. Ungulates and their management in Sweden European ungulates and their management in the 21st century (M. Apollonio, R. Andersen & R. Putman, red.) Cambridge University Press, Cambridge: 37-70
  • Imperio, S., Focardo. S., Santini, G. & Provenzale, A. 2010.. Population dynamics in a guild of four Mediterranean ungulates: density-dependence, environmental effects and inter-specific interations. Oikos 121: 1613-1626.
  • Solarz, W. 2011a.. Dama dama (Linnaeus, 1758) Alien species in the fauna of Poland, 1. An overview of the status (på polsk med engelsk sammenfatning) (Glowachinski, Z, Okarma, H., Pawelowski, J. & Solarz, W, red.) Polish Academy of Sciences, Krakow.: 486-490.

Personer

  • Holte, Vidar
  • Kjellander, Petter

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Dama dama, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 29. juli) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/156