Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Melica ciliata grushengeaks

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Grushengeaks Melica ciliata stammer fra Europa og Asia og forekommer som hjemlig nord til Østersjøområdet i Øst-Sverige. Arten er et langlevd flerårig, tuedannende gras. Den frøreproduserer.

Arten ble funnet etablert på Tollerodden i Vf Larvik i 1971 og også samlet i 1972. Det er mulig at arten står der fortsatt. Voksestedet var "rundt en fjellknaus" og "tørr haug" (opplysninger fra herbarie-etiketter). Arten kan godt reprodusere i Norge, men er muligens ikke kommet til et optimalt sted. Larvik-området har nokså sur berggrunn mens denne arten foretrekker meget kalkrikt berg. Inntil videre kan den muligens være etablert i Norge med én bestand.

Fruktene har lange hår og spres effektivt med vind og kanskje dyr, potensielt over middels distanser (100 m og mer). Det er helt uvisst hvordan arten er kommet til Norge. Den kan ha vært dyrket som prydgras, men vi kjenner ikke til slik dyrkning.

Artens invasjonspotensial er lite; den ene dokumenterte forekomsten fra 1971/72 gir den laveste skår både på median levetid og ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten er etablert på knaus og grunnlende, men i et basefattig område der den ikke har stort potensial (den er meget basekrevende). Den vil neppe ekspandere og gjøre noen skade i norsk natur med det første.

Konklusjon

Grushengeaks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt. Den ble i FAB2012 vurdert å ha lav risiko, og denne endringen skyldes en endring i tolkningen av den ene forekomsten. Det har nå gått enda 5 år til uten nye funn, og det virker dermed ikke rimelig å gi arten noe høyere skår på invasjonspotensial enn minimum.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra kun én forekomst (i 1971/72) og er ikke funnet siden. Det kan ikke utelukkes at den fortsatt står der, men det virker rimelig å sette denne til laveste kategori på median levetid.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten er ikke dokumentert siden 1971/72, og den har følgelig ikke hatt noen årlig økning i forekomstareal heller.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten har trolig først og fremst muligheter til å etablere seg på søndre Østlandet, i boreonemorale deler.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er umulig å anslå noe som helst om denne arten basert på denne ene forekomsten i Vf Larvik dokumentert fra 1971/72. Det vites ikke om den fortsatt står der, men vi antar det. Det potensielle utbredelsesområdet er trolig på søndre Østlandet, men vi har ikke grunnlag for å mene noe om hvor den kan komme til å dukke opp, ei heller i hvor store mengder. Arten kan like gjerne være utgått om 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 8 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble funnet etablert på Tollerodden i Vf Larvik i 1971 og også samlet i 1972. Det er mulig at arten står der fortsatt. Voksestedet var "rundt en fjellknaus" og "tørr haug" (opplysninger fra herbarie-etiketter). Arten kan godt reprodusere i Norge, men er muligens ikke kommet til et optimalt sted. Larvik-området har nokså sur berggrunn mens denne arten foretrekker meget kalkrikt berg. Inntil videre kan den muligens være etablert i Norge med én bestand.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 Vf Larvik: Tollerodden 1971 1972 4
( 4   *  1) 		Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Europa nord til Sørøst-Sverige, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Vest- og Sentral Asia til Nordvest-Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kan ha vært dyrket som prydgress. Uvisst hvor materialet kommer fra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1971

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1971 Vf Larvik: Tollerodden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Det er usikkert hvordan arten har kommet inn til landet, men den kan være dyrket som prydgress.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Usikkert hva som er bakgrunnen for den ene forekomsten, men arten kan være forvillet fra dyrkning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Melica ciliata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1550