Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Medicago falcata gull-lusern

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gull-lusern Medicago falcata (tidligere M. sativa subsp. falcata) er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, og Vest- og Sentral-Asia. Den er nokså kortlevd, med frøreproduksjon.

Gull-lusern er kanskje kommet inn allerede på 1700-tallet, noe R-scriptet sterkt antyder med estimert innførselstidspunkt mellom 1740 og 1790. Funnfrekvensene har vært mye styrt av import-presset, spesielt i mølleperioden, og tallene tyder på at planten går tilbake. Dette kan være en feiltolkning; antallet etablerte forekomster er i langsom økning etter hvert som planten finner fram til egnete naturtyper (baserike tørrbakker og grunnlender). Det som går ned, er antallet tilfeldige funn. Stabile forekomster i dag finnes særlig i Øf Hvaler (Søndre og Nordre Sandøy fra 1922), Oslo (Malmøykalven og Bygdøy fra 1908, flere senere), Bu Ringerike og Hole (fra 1965), og AA Tvedestrand (Risøya fra 1937). Det potensielle arealet for stabil forekomst synes å dekke Østlandet inn til Oslo og Ringerike, kanskje til sørligste Hedmark og Oppland, og kysten sør til Aust-Agder, kanskje til Vest-Agder.

Planten er kommet inn på flere måter: med såfrø og som dyrket fôrplante (sikkert allerede i siste halvdel av 1700-tallet), med ballastjord (sist på 1800-tallet), i stort omfang ved møller, og med ulike andre transporter, bl.a. med importert tømmer i senere tid. Frøene spres passivt, i hovedsak kanskje med dyr og transporter.

Invasjonspotensialet er moderat. Median levetid er moderat mens ekspansjonshastigheten er begrenset. Analysen tyder på at arten har jamn, men svak ekspansjon som etablert, mens felterfaringer heller tyder på at den er i langsom tilbakegang.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knytte til arten i Norge, men det er angitt noe smårusk fra utlandet. Fra en oppsummering om arten i Alaska, blir det sagt at den kan endre næringsinnholdet i jorda gjennom nitrogenfiksering og på den måten visstnok fasilitere invasjon av andre arter, både fremmede og hjemlige (se Non-Native Plant Species of Alaska 2005).
Planten har jamn, men svak ekspansjon som etablert og særlig på tørr, baserik kulturmark i boreonemoral sone, dvs. en sjelden og sårbar naturtype. Planten gjør imidlertid liten eller trolig ingen skade og forventes heller ikke å gjøre det i overskuelig framtid, så langsomt som den ekspanderer.

Konklusjon

Gull-lusern vurderes å medføre risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial. Vi anser den foreløpig ikke for å ha noen negativ økologisk effekt, men dersom mengdene skulle bli store, kan det være at den påvirker jordas næringsinnhold gjennom nitrogenfiksering.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er pr. i dag kjent med rundt 20 sikre forekomster fordelt på fem fylker. Estimert forekomstareal er på 500 km2, grenseverdien mellom EN og VU ut fra B2-kriteriet. Den antydete oppgangen i etablerte forekomster de siste tiårene gjør at vi velger å sette kategorien til VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
82
Nedre kvartil
67
Øvre kvartil
101

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset (stabile forekomster) til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 100 2 5 8 200 500 800
Utbredelsesområde (km2) 113000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Arten er nokså kortlevd, og vi antar at flere av forekomstene bare har vært tilfeldige og avhengig av stadig innførsel, eksempelvis er det ikke belagt noe fra Sør-Trøndelag siden 1981, og det er kun ett funn fra Sogn og Fjordane i 1964 og noen tiår siden siste funn i Hordaland. Det er ikke utenkelig at arten kan dukke opp her igjen, men det er ikke noe som tyder på at den er stabil lengre nord på Vestlandet og i Trøndelag. Det totale forekomstarealet justeres derfor en god del ned i forhold til det vi får av det kumulerte gjennom hele perioden. Det potensielle utbredelsesområdet for stabil forekomst synes å være på Østlandet og Sørlandet. De stabile forekomstene ser ut til å være i en svak økning, men dette er usikkert. Utviklingskurven ved R-scriptet (kjørt på kommuner med antatt nokså stabile forekomster viser heller at utviklingen kanskje er negativ). Vi velger å anta at forekomstarealet kan øke med 50 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 750 1200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gull-lusern er kanskje kommet inn allerede på 1700-tallet, noe R-scriptet sterkt antyder med estimert innførselstidspunkt mellom 1740 og 1790. Funnfrekvensene har vært mye styrt av import-presset, spesielt i mølleperioden, og tallene tyder på at planten går tilbake. Dette kan være en feiltolkning; antallet etablerte forekomster er i langsom økning etter hvert som planten finner fram til egnete naturtyper (baserike tørrbakker og grunnlender). Det som går ned, er antallet tilfeldige funn. Stabile forekomster i dag finnes særlig i Øf Hvaler (Søndre og Nordre Sandøy fra 1922), Oslo (Malmøykalven og Bygdøy fra 1908, flere senere), Bu Ringerike og Hole (fra 1965), og AA Tvedestrand (Risøya fra 1937). Det potensielle arealet for stabil forekomst synes å dekke Østlandet inn til Oslo og Ringerike, kanskje til sørligste Hedmark og Oppland, og kysten sør til Aust-Agder, kanskje til Vest-Agder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1860 Ak Nesodden: Skoklefall (udatert, men før 1860) 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 16
( 16   *  1) 		OsA,Va
1881 1900 52
( 52   *  1) 		OsA,Aa,Va
1901 1920 128
( 128   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
1921 1940 100
( 100   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St
1941 1960 56
( 56   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va,Ho,St
1961 1980 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf
1981 2000 80
( 80   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,St
2001 2016 64
( 64   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Te
1821 2016 372
( 372   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kom først inn med såfrø og som dyrket fôrplante (uvisst hvorfra), og med ballastjord og importert tømmer (fra naturlig utbredelsesområde i Europa).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1766-1776

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1766-1776 "Ved Christiania" (Gunnerus)
Norsk natur 1861 Oslo: "Ved Ulevold" (Ullevål?) 1893 VA Kristiansand: Grim (ved mølle)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Medicago_falcata.xlsx (99827 kB)
  • Medicago_falcata.csv (12160 kB)
    Scriptet er kjørt med p=2 og mørketallsvariasjon mellom 3 og 10. Forutsetningene kan diskuteres: det er ingen grunn til å tro at det er noen endring i observerbarhet, derfor er bruk av p=2 noe tvilsom. Mange funn har også vært tilfeldige, og arten er relativt kortlevd. Derfor er heller ikke forutsetningen om stabile forekomster oppfylt. Tilsynelatende har spredningen gått noe ned, men dette skyldes trolig en nedgang i tilfeldige funn. Etablering av stabile forekomster er snarere i svak økning.
  • Medicago falcata_redusert.csv (20244 kB)
    Datasett hvor bare kommuner med stabile eller semi-stabile forekomster er inkludert. Analyse med mørketallsintervall 3-10, antyder i realiteten en svak populasjonsnedgang. Dataene fra denne analysen er brukt, med forbehold for at analysemetoden aldri forutsetter en nedgang.

Referanser

  • Environment and Natural Resources Institute, University of Alaska Anchorage 2005. Non-Native Plant Species of Alaska: Yellow alfalfa Medicago sativa ssp. falcata (L.) Arcang.
  • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Medicago falcata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1542