Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Ficopomatus enigmaticus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Leddormer og er marin.

Ficopomatus enigmaticus er en kalkrørsmark som kan danne tette bevoksninger på flytende bøyer, båter, brygger og andre konstruksjoner i sjøen. Den tilhører en varmtemperert fauna og finnes i brakkvannsmiljøer med svært varierende saltholdighet. Artens opprinnelse er ikke kjent, men det er antatt at den har opprinnelse i Indiske hav på strekningen fra India til vest-Australia. Til Europa er arten kanskje overført med krigsfartøy under første verdenskrig (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005) . Arten er spredd over det meste av verden i varme og tempererte hav. I Europa finnes den nordover til Frankrike, Nederland og Tyskland. Lenger nord (Britiske øyer, Danmark) finnes den spredt i miljøer med tilførsel av oppvarmet vann. Nærmeste kjente forekomst er i Københavns havnebasseng hvor den har en stabil bestand ved utslippsstedet for kjølevann fra et kraftverk.

Ficopomatus. enigmaticus er ikke registrert i Norge.

Det er antatt at arten spres som begroing på skipsskrog og med ballastvann.

Ficopomatus enigmaticus vil kunne etablere seg i Norge i brakkvannssystemer med noe hevet temperatur. Slike systemer finnes på Østlandet og Sørlandet i grunne godt beskyttede fjordkiler og i poller med sterkt innsnevret innløp, såkalte østerspoller, hvor de øverste vannlagene kan bli godt oppvarmet om sommeren. Det er lite sannsynlig at arten vil kunne leve utenfor slike områder. Sannsynligheten for etablering i Norge øker ved økt temperatur som følge av klimaendring. Arten er vurdert til å ha en høy ekspansjonshastighet og en høy forventa levealder med utgangspunkt i utenlandske data.

<!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]-->

Ficopomatus enigmaticus er vurdert til å ha liten økologisk effekt . Den lever av å filtrere små partikler fra vann og kan trolig være konkurrent til andre filtrerende organismer. Arten konkurrerer om plass med andre arter i begroingssamfunnet på grunt vann. Dette vil omfatte rur, stedvis blåskjell og mange arter av alger. Arten kan imidlertid tåle lave saltholdigheter og finner derfor oftest i brakkvannssystemer hvor det er få naturlig forekommende arter. Lenger sør kan arten danne tette kolonier med sammenkittede rør som vil utgjøre en 10-20 cm tykk kalkmasse på underlaget. I områder hvor arten danner rev, vil den fortrenge andre fastsittende arter. Det er usikkert om fortrengning vil finne sted ved etablering i norske sjøområder.

Konklusjon

Ficopomatus enigmaticus er vurdert til kategori høy risiko (HI). Ved vurderingen av fremmede arter i 2012 ble arten plassert i kategori lav risiko (LO). Årsaken til at arten får en høyere risiko i 2018, er at arten nylig har spredd seg i vestlige Østersjøen og derved får en høyere delkategori for invasjonspotensiale enn ved vurderingen i 2012.




Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten forventes å kunne være etablert i 25 norske havner innen 50 år (forekomstareal 100 km2) ut fra forventet temperaturøkning. I nord-Europa er arten knyttet til områder med lokalt oppvarmet vann (diker, poller, havner med utslipp av oppvarmet kjølevann). Arten vil forventes å ha en fragmentert forekomst, men kan ikke forventes å vise nedgang eller ekstreme fluktuasjoner etter etablering i områder med egnede temperaturforhold. Den blir derfor vurdert som livskraftig etter kriteriene for rødlisting.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
340
Usikkerhet
300
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
340
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten har i nord-Europa utvidet sitt utbredelsesområde fra København (1953), Nederland (1968) og tyske nordsjøområder (1975) til syd-Sverige (2013) og tyske østersjøområder (2014). Det gir en gjennomsnittlig spredning på 10,3 km per år ved å anta at bestandene i København og Nordsjø-området er rekruttert fra nord-Frankrike, mens Sverige og Østersjøen er rekruttert fra København. Trolig er det mest realistisk å benytte spredningen fra København til syd-Sverige og Østersjøen som mest relevant for spredning til Norge. Dette gir en gjennomsnittlig spredning på 1,4 km per år. Ved å omgjøre dette til forekomstareal langs en kystlinje, vil det tilsvare 0,7 forekomstruter (á 2 x 2 km) = 2,8 km2 per år. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 940 m per år.

Problemet med dørstokkarter er jo at de ikke har noe forekomstareal per i dag. Så økningen fra 0 til 0,7 forekomster tilsvarer 940 meter per år. Men den samme økningen (+ 0,7 forekomster/år) med et utgangsareal på feks 20 km2 hadde blitt til 170 meter per år. Så selv om 940 m/a ikke er feil, ville det bare beskrive situasjonen under selve introduksjonen. Hvis vi legger økningen fra 1 til 1,7 forekomster til grunn (ekspansjonen i året etter at arten har blitt introdusert til Norge), heller enn fra 0 til 0,7 forekomster så blir økninga på sqrt(1,7*4/pi) - sqrt(1*4/pi), noe som blir 340 meter per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Balanus crenatus LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-3 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-10 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
LI MS-M9 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten er varmekjær (varmtemperert fauna). Stigende temperaturer som følge av klimandringer vil øke artens muligheter for etablering.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten har vært lenge tilstede i nord-Europa (Frankrike, Nederland) og er kjent fra København siden 1950-tallet. Den har spredd seg lite nordover og østover, men er nå nylig registrert i vestre Østersjøen og ved Malmö i Sverige. Dette er korte avstander fra København. Det er her antatt at arten i Norge kan finne livsbetingelser i omkring 25 havneområder og poller med lokal beskyttelse på kysten av Skagerrak og i østlandsområdet ved en klimabetinget temperaturstigning.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 100 400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ficopomatus. enigmaticus er ikke registrert i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble først påvist i nordlige Frankrike i 1921. Den ble funnet i England (London) året etter. Første påvisning i Danmark var i 1939 på skip i dokk. I 1953 ble det funnet i Københavns havneområde ved et kjølevannsutslipp. Nylig er arten funnet ved Malmö i Sverige (2013) og tysk område av Østersjøen (2014) (Nellbring 2017). Artens opprinnelse er ikke kjent, men det er antatt at den er innført til Europa fra India eller Australia, kanskje med krigsfartøy under første verdenskrig (Eno m.fl. 1997, Jensen & Knudsen 2005). Arten har i dag vid utbredelse i varme og tempererte områder både på sydlige og nordlige halvkule.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Indiahavet tropisk
  • Indiahavet sørlig
Det er usikkerhet rundt artens naturlige utbredelse. Arten ble først beskrevet ved den engelske kanal ( Fauvel 1923 ), men det har vist seg at arten er introdusert til Europa fra ukjent sted. Det er antatt at den har opprinnelse i Indiske hav på strekningen fra India til vest-Australia.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet tropisk
  • Indiahavet sørlig
Arten har global utbredelse i varme og varmtempererte områder. I nordlige områder er arten begrenset til havner og beskyttede områder med lokalt forhøyde temperaturer.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-3 beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M1-10 nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
MS-M9 Syntetiske livsmedier i marine systemer
2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
med påvekst på skip Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er en begroingsorganisme som kan danne tette bevoksninger på flytende bøyer, båter, brygger, inntaksledninger for sjøvann, sluseanlegg og damporter, etc. Det kan medføre store kostnader å rense konstruksjonene for begroing.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
I Argentina er det vist at Ficopomatus enigmaticus kan danne habitat for krabber og smådyr og derved bidra til økt rekruttering av stedlige arter. Dette påvirket næringsgrunnalget for sjøfugl positivt (Luppi og Bas 2002).
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Blanchard, M. med flere 2010. Liste des espèces marines introduites dans les eaux bretonnes et des espèces introduites envahissantes des eaux peripheriques internett: www.bretagne-environnement.org eller http://archimer.ifremer.fr/doc/00026/13737/ 5
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
  • Nellbring, S. 2017. Ficopomatus enigmaticus Australisk kalkrörsmask. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 7 sider
  • Luppi TA, Bas CC. 2002. The role of the invasive polychaete Ficopomatus enigmaticus Fauvel, 1923 (Polychaeta: Serpulidae) reefs in the recruitment of Cyrtograpsus angulatus Dana, 1851 (Brachyura: Grapsidae). Ciencias Marinas 28: 319-330

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ficopomatus enigmaticus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1480