Lonicera involucrata skjermleddved

Skjermleddved Lonicera involucrata er en rimelig langlevd busk som stammer fra vestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene). Den har frøreproduksjon og produserer ganske store mengder med saftige bær. Bærene spres med fugl direkte fra hager og plantninger ut i skog og kratt. Arten er kommet inn som hagebusk i ny tid. Den er en av de mest hardføre i slekta og meget godt klimatisk tilpasset norske forhold, spesielt langs kysten fra Østfold og Oslofjorden nord til Troms. Arten har vært i sterkt økende bruk de siste årene, både i hager og f.eks. i større parkanlegg (som dagens utbygging i Bjørvika) og langs veier (f.eks. ved nye E6 i Østfold).

Arten ble først dokumentert i norsk natur i Ho Bergen 1994 og Ro Klepp 1995, sistnevnte sted regnet som første etablering. Den har først begynt ekspansjonen på 2000-tallet, etter hvert som hagebuskene har begynt å produsere saftige bær som blir spist av fugl. Arten ble i 2001 dokumentert i He Ringsaker og deretter med spredte funn i fylkene rundt Oslofjorden og vestover til Aust-Agder. Arten er også funnet i Trøndelagsfylkene og nord til Troms.

Arten sprer seg fra dyrkning, både som hageutkast og nå etter hvert også gjennom bær som spres med fugl.

Invasjonspotensialet er stort; arten har moderat (til lang) median levetid, men stor ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet opp til middels effekt. Den innfører et nytt sjikt i enkelte naturtyper (dvs. tilstandsendring) og vil også kunne konkurrere med stedegne bærproduserende busker om fugler som spredningsvektor. Den vil kunne fortrenge andre planter i en rekke naturtyper, både mer vanlige og sjeldne/truete arter. Vi setter usikkerhet oppover fordi det kan tenkes at de økologiske skadevirkningene er undervurdert.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Skjermleddved vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og begrensete (med usikkerhet til middels store), hovedsakelig framtidige og forventete økologiske effekter knyttet til mulig tilstandsendring i enkelte skogtyper med innføring av et nytt busksjikt, fortrengning av stedegne arter, samt muligheten for konkurranse med hjemlige bærproduserende busker om fugler som spredningsvektor.

Arten anses ikke som en problematisk art ellers i Europa; den omtales som "An exceptional escape from cultivation" og "...only seldom seen in the wild" ifølge Manual of the Alien Plants of Belgium. Årsaken til at den sprer seg i Norge er trolig at den i hovedsak er en boreal art, bedre tilpasset vårt klima enn klimaet lengre sør i Europa (og fordi den er noe oseanisk, også bedre tilpasset vårt klima enn klimaet f.eks. i Sverige og Finland).

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Kera’, ’Lycksele’ og ’Marit’. Navnene er ikke akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men ’Kera’ og ’Marit’ står i Hageselskapets Sortsliste (2005). ’Kera’ beskrives som ”etableringsvillig, nøysom og hardfør” http://www.eplante.no/innhold/planter/lonicera-involucrata-kera-e/, ’Marit’ angis som ”lav og robust” (http://www.vestplant.no/plants/lonicera-involucrata-marit/). ’Lycksele’ er angitt som ”frisk og herdig” (http://www.eplanta.com/Index.asp?pagenr=95&group=3). Det er ikke noe som skulle tilsi at disse kultivarene utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Lonicera involucrata har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.