Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lonicera caprifolium kaprifol

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kaprifol Lonicera caprifolium er en langlevd flerårig klatrebusk (liane) som stammer fra Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering, og de saftige bærene spres med fugl, potensielt over lange distanser (km). Den er en gammel hageplante i Norge. Den etablerer seg i noe næringsrik skog og over berg.

Kaprifol etablerte seg som forvillet allerede i 1906 (Ak Bærum: Gåsøya, trolig også Te Skien), men ekspansjonen begynte for alvor rundt 1980. Den har særlig spredt seg rundt Oslofjorden (Østfold, Akershus med Oslo, søndre Buskerud, Vestfold), men det er også tegn på etablering ved Trondheimsfjorden og kanskje ved Mjøsa. Det er foreløpig uvisst hvor stort areal denne arten kan få i Norge.

Arten er en gammel hageplante. Den sprer seg meget lett fra dyrkning, med saftige frukter som spises av fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Estimatet av ekspansjonshastighet er kanskje ett trinn for lågt.

Arten vurderes til en liten økologisk effekt knyttet til mulig fortrengning av stedegne arter. Den er forvilles direkte fra hager inn i skog og kratt, særlig i litt frodige, næringsrike typer. Den er i starten av sin ekspansjon og har trolig bare 1-2 generasjoner på de fleste forvillete forekomstene ennå. Den har et stort potensial for videre spredning og fortetning, men de økologiske skadevirkningene antas å være fortrengning i nokså begrenset skala, dvs. en liten effekt.

Konklusjon

Kaprifol vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, som en kombinasjon av moderat (til stort) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt av mulig fortrengning. Vi regner ikke denne arten som noen stor risiko i norsk natur.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra de fleste kystnære fylker i Sør-Norge og med rundt 90 forekomster. Estimert forekomstareal er på 1780 km2, i øvre ende av VU etter B2-kriteriet. Vi angir VU, men med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
204
Nedre kvartil
163
Øvre kvartil
233

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T1-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser foreløpig ut til å klare seg best i kystnære områder i Sør-Norge, dvs. i oseaniske seksjoner i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 356 3 5 10 1068 1780 3560
Utbredelsesområde (km2) 172000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten er funnet hovedsakelig i kystnære områder, foreløpig nord til innerst i Trondheimsfjorden (NT Inderøy). Det er sannsynlig at den også vil kunne etablere seg i MR og ST. Det er usikkert hvor godt den vil klare seg i innlandet, men vi har tre forekomster også fra He Stange og Hamar i nyere tid (2015). Vi anslår noe over en dobling i forekomstareal de kommende 50 årene. Dette er konservativt sett i lyst av økningen de senere tiårene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2400 4000 8000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kaprifol etablerte seg som forvillet allerede i 1906 (Ak Bærum: Gåsøya, trolig også Te Skien), men ekspansjonen begynte for alvor rundt 1980. Den har særlig spredt seg rundt Oslofjorden (Østfold, Akershus med Oslo, søndre Buskerud, Vestfold), men det er også tegn på etablering ved Trondheimsfjorden og kanskje ved Mjøsa. Det er foreløpig uvisst hvor stort areal denne arten kan få i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Ak Bærum: Gåsøya 1906; Te Skien 1906 8
( 8   *  1)
OsA,Te
1921 1940 12
( 12   *  1)
OsA
1941 1960 4
( 4   *  1)
OsA
1961 1980 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Bu
1981 2000 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Bu,Aa
2001 2016 316
( 316   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Nt
1906 2016 356
( 356   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sør-Europa og Vest-Asia til Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrket som prydklatrebusk, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1872

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1872 Øf Halden ("i haver")
Norsk natur 1906 Ak Bærum: Gåsøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T1-C-3 lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-5 lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lonicera_caprifolium.xlsx (48301 kB)
  • Lonicera_caprifolium.csv (4618 kB)
    Scriptet er kjørt med p=2 og mørketall mellom 3 og 10. Den markerte økningen rundt 2005 er neppe bare et resultat av økt observerbarhet (med mange rapporterte funn gjennom observasjoner og foto) som p=2 antar, men skyldes trolig også en reell økning. Den beregnede ekspansjonshastigheten er derfor kanskje noe lav.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lonicera caprifolium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1471