Ligularia stenocephala søylenøkketunge

Søylenøkketunge Ligularia stenocephala er en langlevd flerårig art med frøformering, men med liten eller uten klonal formering. Fruktene er vindspredte og kan spre planter over en viss avstand, men trolig ikke over 100 m. Arten stammer fra Kina og Japan, dyrkes mest i Nord-Norge, og er funnet på eng, i grøft og i kanten av urterik bjørkeskog, alle stedene trolig som resultat av hageutkast.

Søylenøkketunge er bare funnet etter 2000 og kan være i rask økning, særlig i Troms. Funnene er gjort i Tr Tromsø 2001-2004 (fire forekomstruter på Tromsøya og Kvaløya) og Tr Nordreisa: Straumfjorden 2009 2013.

Arten er innført som hageplante og spres ut fra hager med utkast eller kanskje også med vindspredte frukter.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (estimert til 120-130 m/år).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er foreløpig knyttet til arten. Arten har vært for kort tid i norsk natur (siden 2001) til at vi kan anslå mulige skadevirkninger.

Søylenøkketunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en nedgradering fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012. Nedgraderingen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensial. Arten frøreproduserer rikelig, og fruktene spres med vind over korte til middels distanser. Flere småpopulasjoner har tydelig reproduksjon (frøplanter). Arten er kommet inn som hagestaude i ny tid og er særlig populær i Nord-Norge (den er meget hardfør). Den etablerer seg i eng, veikanter og skogkanter og kan med tida bli ekspansiv, men foreløpig har vi ikke kunnskap som tilsier hvilke naturtyper den vil innta og om den vil fortrenge andre arter vesentlig. Vi antar at den - som andre Ligularia-arter - vil innta næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetypene, men i svært begrenset omfang.