Sorbus latifolia breiasal

Breiasal Sorbus latifolia er et middels stort til stort tre (opp til 10 m) fra Sørvest- og vestre Mellom-Europa. Den er innført som prydtre, ofte i større parker. Breiasal har aseksuell frøsetting, noe som innebærer at et enkelt tre kan gi opphav til hele bestander. Fruktene er saftige bærepler som spres med fugl.

Første funn som trolig forvillet, eller som mortre til senere forvillete planter, ble gjort på Ulvøya i Oslo i 1878, og inntil 1955 var dette eneste kjente forvillete forekomst i Norge. Det er mulig at dette er morforekomsten til alle senere funn på øyene i indre Oslofjord: Bleikøya fra 1997, Malmøya fra 1998 (minst to steder), Padda fra 2002, Langøyene (Ak Nesodden) fra 2005, og Hovedøya fra 2010, men arten er ikke belagt fra Ulvøya etter 1938 og de nye forekomstene kan derfor også komme fra plantninger i Ekebergskråningen. Andre norske forekomst var i Stangvik i MR Surnadal i 1955 ("Har spredd seg flere 100 m i utmarken"), gjenfunnet i "SV-eksp. almeskog" i 1975. De andre kjente etableringene er i Øf Moss: Jeløya, fire steder fra 1992; Ho Bergen: ved Ulriksbanen 1993; Bu Drammen: Bragernesåsen fra 2000; og AA Arendal: Merdø fra 2000. Mønsteret gjenspeiler trolig den lange generasjonstida; når treet (eller trærne) på Ulvøya (eller i Ekebergskråningen) først ble store og rikt fertile, spredte fuglene dem raskt over til de andre øyene i nærheten. Arten har et stort potensial for videre etablering i næringsrike skogtyper i låglandet i Sør-Norge.

Breiasal er innført som parktre og sprer seg fra beplantninger gjennom apomiktiske, saftige og fuglespredte bærepler.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. På grunn av lang generasjonstid, er ikke dette en art som sprer seg raskt. Den har et nokså stort potensial for videre etablering i næringsrike skogtyper i låglandet i Sør-Norge, men dette kommer til å ta tid.

Det er ingen kjente negative effekter knyttet til arten, foreløpig. Den ser ut til å ha blitt tatt inn som prydtre en sjelden gang på 1800-tallet, og så muligens i litt større grad i første halvdel av 1900-tallet. De fleste funnene er fra kratt eller skog, trolig nokså grunnlendte, og nær sjøen. I ett tilfelle er breiasal funnet i kalkfuruskog, i flere tilfeller i kratt på grunnlende, og i ett tilfelle i almeskog. Breiasal vil sannsynligvis kunne etablere seg i et vidt spekter av skogtyper, men det tar litt tid på grunn av generasjonslengden. Fruktproduksjonen anses ikke være så stor at den vil påvirke fuglers næringsvalg i særlig grad.

Breiasal vurderes til lav økologisk risiko, utelukkende basert på et moderat invasjonspotensial. Det er ingen kjente eller antatte negative økologiske effekter knyttet til arten.