Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sorbus mougeotii alpeasal

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Alpeasal Sorbus mougeotii er en 5-8 meter høy busk eller tre, som formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi, apomixis s. str.). Den kommer fra fjellområder i Sørvest- og Mellom-Europa. Arten er innført som prydtre nokså sent, trolig ikke før på 1960-tallet, men sporadiske plantninger av en annen form av arten er også dokumentert fra tidlig på 1900-tallet.

Alpeasal er først dokumentert fra Sjømannsskolen i Oslo i 1957. Dette treet kan ha vært plantet siden det skal gå over 30 år før neste dokumenterte belegg av arten. Første funn av forvillede planter er dokumentert fra ST Trondheim: Korsvika i 1990 og av bestand etablert i skog i Bu Lier i 1992, og de siste tiårene har funnfrekvensen økt mye. Det er også grunn til å tro at det på grunn av manglende oppmerksomhet rundt denne arten tidligere, ligger en del feilbestemt materiale i herbariene. Flere belegg er ombestemt til alpeasal fra sørlandsasal S. subsimilis og delvis fra den nærstående arten østerriksk asal S. austriaca (men det er også belegg som er ombestemt fra S. mougeotii til S. austriaca). Pr. i dag er den dokumentert fra 62 lokaliteter, i kystområder fra Oslo-Akershus til Sør-Trøndelag med et sprang til Tr Tromsø og Harstad. Den er også funnet i innlandet He Hamar. Den er handelsvare med herdighet 7, og anses særlig egnet i områder med mye vind, saltholdig luft og kjølige somrer. Arten synes å være i startfasen av sin spredning i Norge, og den har trolig gode muligheter for å etablere seg langs kysten og kanskje også i innlandet.

Arten sprer seg fra plantinger med fuglespredte bærlignende frukter. Den er nå også etablert med selvstendig reproduserende populasjoner i norsk natur.

Artens invasjonspotensial er stort; den har moderat (med usikkerhet til lang) median levetid og stor ekspansjonshastighet.

Arten vurderes til å ha middels økologiske effekter. Den opptrer i såpass store mengder at den kan forventes å ha en viss fortrengningseffekt, og kanskje spesielt på grunnlendt kalkmark. Arten kan også føre til tilstandsendring i denne naturtypen ved at den fører til endret artssammensetning i tresjiktet. Vi kan ikke utelukke hybridisering med andre Sorbus-arter, men vi har ikke dokumentasjon som tilsier at det er rimelig å ta inn denne effekten.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá og D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood, Meyer og Bartolome 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan og Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela, Musli og Esler 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Denne effekten gir imidlertid ikke noe utslag på risikovurderingen fordi den er ansett som svak og kun i konkurranse med ikke truete/sårbare arter.

Konklusjon

Alpeasal vurderes å ha svært høy risiko på grunn av kombinasjonen av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter knyttet til fortrengning og tilstandsendring i naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med 62 forekomster spredt på 14 fylker, hovedsakelig langs kysten, men også i innlandet, og nord til Troms, må dette anses som en rimelig trygg art i Norge. Med et forekomstareal (med mørketall) på 1200 km2 gir B2-kriteriet kategori VU. Vi setter usikkerhet oppover på denne på grunn av stabile og økende forekomster av et langlevd tre.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
698
Nedre kvartil
656
Øvre kvartil
741

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sorbus aucuparia LC Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Sorbus hybrida LC Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Sorbus norvegica LC Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Sorbus rupicola LC Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Sorbus meinichii NT Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Nei Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-4 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
De utslagsgivende effektene er for en stor del begrenset til grunnlendt kalkmark på Sørøstlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 240 3 5 10 720 1200 2400
Utbredelsesområde (km2) 280000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten er funnet så langt nord som Troms og er dessuten også tatt i innlandet Hedmark. Det er derfor god grunn til å tro at den også kan dukke opp i Oppland og fylkene mellom Sør-Trøndelag og Troms. Det har vært en firedobling i antall funn fra perioden 1981-2000 til 2001-2016. En femdobling 50 år fram i tid er derfor et konservativt anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 6000 12000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Alpeasal er først dokumentert fra Sjømannsskolen i Oslo i 1957. Dette treet kan ha vært plantet siden det skal gå over 30 år før neste dokumenterte belegg av arten. Første funn av forvillede planter er dokumentert fra ST Trondheim: Korsvika i 1990 og av bestand etablert i skog i Bu Lier i 1992, og de siste tiårene har funnfrekvensen økt mye. Det er også grunn til å tro at det på grunn av manglende oppmerksomhet rundt denne arten tidligere, ligger en del feilbestemt materiale i herbariene. Flere belegg er ombestemt til alpeasal fra sørlandsasal S. subsimilis og delvis fra den nærstående arten østerriksk asal S. austriaca (men det er også belegg som er ombestemt fra S. mougeotii til S. austriaca). Pr. i dag er den dokumentert fra 62 lokaliteter, i kystområder fra Oslo-Akershus til Sør-Trøndelag med et sprang til Tr Tromsø og Harstad. Den er også funnet i innlandet He Hamar. Den er handelsvare med herdighet 7, og anses særlig egnet i områder med mye vind, saltholdig luft og kjølige somrer. Arten synes å være i startfasen av sin spredning i Norge, og den har trolig gode muligheter for å etablere seg langs kysten og kanskje også i innlandet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Oslo: nedenfor Sjømannsskolen (Ekeberg) 1957 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 52
( 52   *  1) 		Øs,Bu,Te,Va,Ro,Mr,St
2001 2016 200
( 200   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr
1957 2016 248
( 248   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Fjellområder i Sørvest- og Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Plantet og forvillet andre steder i Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Tatt inn som prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1917

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1917 Ho Austevoll: Kvaberg
Norsk natur 1957 Oslo: nedenfor Sjømannsskolen 1992 Bu Lier: Tranby, Ø for Høgda

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
Kystlynghei EN nå 0.0-1.9
0.0
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T21 Sanddynemark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
 2.0-4.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
 2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Salvesen, P.H. 2009. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde. Årringen 13: 4-48
  • Grundt, H.H. & Salvesen, P.H. 2011. Kjenn din Sorbus: Rogn og asal i Norge Rapport fra Skog og landskap 23/2011: 104
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sorbus mougeotii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1406