Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lepidium heterophyllum vollkarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vollkarse Lepidium heterophyllum stammer fra Sørvest-Europa. Arten er flerårig, uten klonal vekst. Den frøreproduserer, og frøene spretter litt vekk fra planten (cm) og spres videre med tråkk (folk, dyr), med biler og med luftstrømmen langs veier. Den etablerer seg i ulike typer grasmark, inkludert slåtteenger, og på skrotemark.

Vollkarse synes å ha kommet inn som forurensning i grasfrø på begynnelsen av 1900-tallet, først i AA Lillesand 1902, og siden over større deler av Agder. Arten har etablert seg i Agderfylkene, særlig i Aust-Agder, mens funn i andre fylker (Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland) enten skyldes separate innførsler med grasfrø (nokså sikkert i Hordaland) eller spredning med trafikk fra Agder. Det er liten økning i funnfrekvens etter 1980, men det kan skyldes at innførsel er opphørt og at arten er avhengig av egenspredning. Dens kjerneareal i Norge synes å være begrenset til den vintermilde kyststripen i Agder (det som har vært regnet til nemoral sone). Arten har en ujamn utviklingstendens fram til 1980-tallet, men med en stabilisering og økning deretter.

Arten er kommet inn hovedsakelig som forurensning i grasfrø. Den er spredt videre med ulike transporter og tråkk, trolig også forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten er veletablert i Agder med mange forekomster (kanskje opp mot 300) og med stort individtall i hver forekomst.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten etablerer seg i engvegetasjon, men medfører ingen registrerbar fortrengning, og det har den heller ikke gjort de siste 100 år.

Konklusjon

Vollkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er trolig kommet inn nesten bare med grasfrø fra begynnelsen av 1900-tallet. Svært mange tidlige forekomster var i kunsteng, men arten har ikke etablert seg sterkt i eng i Norge. Den er mer blitt et ugras langs veier, stier og tråkk, og på skrotemark. Den har vært tilnærmet stabil de siste tiårene. Den gjør ingen påviselig skade.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har ca 70 enkeltforekomster (mørketall kanskje 5) og et stort antall individer. Estimert forekomstareal på 852 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet. Arten er trygg i minst 60 år, noe som understøtter VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
170
Nedre kvartil
152
Øvre kvartil
190

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begenset til vintermilde og rimelig sommervarme deler av boreonemoral sone, dvs. de delene som tidligere har vært regnet som nemorale i Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 284 3 5 426 852 1420
Utbredelsesområde (km2) 14900
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi antar at det potensielle utbredelsesområdet omfatter Vestfold, Telemark og Agder-fylkene, og at arten kan få en økning i forekomstareal på ca 50 % de kommende 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1200 2100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vollkarse synes å ha kommet inn som forurensning i grasfrø på begynnelsen av 1900-tallet, først i AA Lillesand 1902, og siden over større deler av Agder. Arten har etablert seg i Agderfylkene, særlig i Aust-Agder, mens funn i andre fylker (Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland) enten skyldes separate innførsler med grasfrø (nokså sikkert i Hordaland) eller spredning med trafikk fra Agder. Det er liten økning i funnfrekvens etter 1980, men det kan skyldes at innførsel er opphørt og at arten er avhengig av egenspredning. Dens kjerneareal i Norge synes å være begrenset til den vintermilde kyststripen i Agder (det som har vært regnet til nemoral sone). Arten har en ujamn utviklingstendens fram til 1980-tallet, men med en stabilisering og økning deretter.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 AA Lillesand 1902 1920 4
( 4   *  1) 		Aa
1921 1940 AA Gjerstad, Lillesand, Bygland 16
( 16   *  1) 		Aa
1941 1960 56
( 56   *  1) 		Ve,Aa,Va,Ho
1961 1980 24
( 24   *  1) 		Ve,Aa,Va
1981 2000 160
( 160   *  1) 		Te,Aa,Va
2001 2016 140
( 140   *  1) 		Ve,Aa,Va,Ro
1902 2016 308
( 308   *  1) 		Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Sørvest-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn hovedsakelig som forurensning med grasfrø, mest trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1902

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1902 AA Lillesand: Lillesand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk Kommet inn som forurensning i grasfrø.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lepidium heterophyllum.xlsx (51429 kB)
  • Lepidium heterophyllum.csv (11292 kB)
    Analyse uten mørketall og med mørketallsintervall 3-10 gir beste estimat for ekspansjonshastighet rundt 160-190 ,/år, men med stor variasjon. Ikke brukt.
  • Lepidium heterophyllum_geored.csv (10375 kB)
    Analyse med et datasett der tilfeldige og kortvarige forekomster er fjernet, og med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt for observerbarhet er brukt. Knekkpunktet i 1983 representerer omtrentlig tidspunkt for begynnende spontan ekspansjon (uavhengig av innførsel) og gir litt mer enn 2 ganger så stor sannsynlighet for å bli observert etter 1983. Denne analysen er brukt.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium heterophyllum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1395