Leonurus quinquelobatus mølleløvehale

Mølleløvehale Leonurus quinquelobatus (tidligere L. cardiaca subsp. villosus) er en flerårig urt fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering og nokså passiv frøspredning. Den har også litt klonal vekst. Den er knyttet til industritomter (møller, kornsiloer), mulige ballastplasser, og annen skrotemark.

Mølleløvehale kom trolig inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje ennå tidligere, og hadde sin storhetstid mellom 1880 og 1950. De første funnene kan ikke knyttes til noen bestemt innførselsmåte, men fra 1900 er mer enn 75 % av alle funn knyttet til kornmøller, innførselsplasser for korn, og hønsegårder etc. der mølleavfall ble brukt som fôr. Arten er flerårig og langlevd og har hatt en lang historie ved mange møller nord til ST Skaun, lengst ved mølla på Bøle i Te Skien fra den først ble funnet i 1909 og der den er funnet fram til 2015, også de siste årene med store mengder av planter. Driftsendringer ved møllene gjør at det nesten ikke er ugras der lengre, og ikke plass for dem. Andre særlig langvarige forekomster har vært i Oslo: Tøyen-området 1872-2011, Grorud 1872-1926, og VA Mandal: Gismerøya 1962-2015. I de seneste årene synes arten ha etablert noen få forekomster i Mjøsområdet i He Hamar, Stange og Ringsaker. I de gamle funnområdene i Hordaland og Sør-Trøndelag (Skaun), er den ikke sett på lang tid.

Arten er innført som forurensning med korn, med ballastjord, og en sjelden gang forvillet fra dyrkning. Den har hatt liten eller ingen videre spredning fra innførselsstedene.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen (eller heller negativ) ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Mølleløvehale vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har fortsatt stabil forekomst i Norge, men er i tilbakegang.