Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Leonurus quinquelobatus mølleløvehale

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mølleløvehale Leonurus quinquelobatus (tidligere L. cardiaca subsp. villosus) er en flerårig urt fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering og nokså passiv frøspredning. Den har også litt klonal vekst. Den er knyttet til industritomter (møller, kornsiloer), mulige ballastplasser, og annen skrotemark.

Mølleløvehale kom trolig inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje ennå tidligere, og hadde sin storhetstid mellom 1880 og 1950. De første funnene kan ikke knyttes til noen bestemt innførselsmåte, men fra 1900 er mer enn 75 % av alle funn knyttet til kornmøller, innførselsplasser for korn, og hønsegårder etc. der mølleavfall ble brukt som fôr. Arten er flerårig og langlevd og har hatt en lang historie ved mange møller nord til ST Skaun, lengst ved mølla på Bøle i Te Skien fra den først ble funnet i 1909 og der den er funnet fram til 2015, også de siste årene med store mengder av planter. Driftsendringer ved møllene gjør at det nesten ikke er ugras der lengre, og ikke plass for dem. Andre særlig langvarige forekomster har vært i Oslo: Tøyen-området 1872-2011, Grorud 1872-1926, og VA Mandal: Gismerøya 1962-2015. I de seneste årene synes arten ha etablert noen få forekomster i Mjøsområdet i He Hamar, Stange og Ringsaker. I de gamle funnområdene i Hordaland og Sør-Trøndelag (Skaun), er den ikke sett på lang tid.

Arten er innført som forurensning med korn, med ballastjord, og en sjelden gang forvillet fra dyrkning. Den har hatt liten eller ingen videre spredning fra innførselsstedene.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen (eller heller negativ) ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Mølleløvehale vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har fortsatt stabil forekomst i Norge, men er i tilbakegang.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje ca. 10 forekomster med begrensete individtall, men langlevd plante og flere forekomster med kjent eksistens på over 50 år. Estimert forekomstareal på 40 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ bestandsutvikling.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral sone, trolig også til noe kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 40 1 1 2 40 40 80
Utbredelsesområde (km2) 21400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi anser at arten kanskje kan opprettholde noen bestander i Østlandsfylkene fra Hedmark (Mjøsområdet) sør til Vest-Agder (Mandal). Vi forventer ingen økning, heller en nedgang.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 20 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Mølleløvehale kom trolig inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje ennå tidligere, og hadde sin storhetstid mellom 1880 og 1950. De første funnene kan ikke knyttes til noen bestemt innførselsmåte, men fra 1900 er mer enn 75 % av alle funn knyttet til kornmøller, innførselsplasser for korn, og hønsegårder etc. der mølleavfall ble brukt som fôr. Arten er flerårig og langlevd og har hatt en lang historie ved mange møller nord til ST Skaun, lengst ved mølla på Bøle i Te Skien fra den først ble funnet i 1909 og der den er funnet fram til 2015, også de siste årene med store mengder av planter. Driftsendringer ved møllene gjør at det nesten ikke er ugras der lengre, og ikke plass for dem. Andre særlig langvarige forekomster har vært i Oslo: Tøyen-området 1872-2011, Grorud 1872-1926, og VA Mandal: Gismerøya 1962-2015. I de seneste årene synes arten ha etablert noen få forekomster i Mjøsområdet i He Hamar, Stange og Ringsaker. I de gamle funnområdene i Hordaland og Sør-Trøndelag (Skaun), er den ikke sett på lang tid.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Frydenberg 1863 1870, Grorud 1872, Tøyen 1872 12
( 12   *  1)
OsA
1881 1900 Oslo 8
( 8   *  1)
OsA
1901 1920 32
( 32   *  1)
OsA,Te,Va,Ho,St
1921 1940 36
( 36   *  1)
OsA,Te,Ho,St
1941 1960 24
( 24   *  1)
OsA,He,Ve,Te,Va
1961 1980 20
( 20   *  1)
OsA,Te,Aa,Va
1981 2000 32
( 32   *  1)
OsA,Bu,Te,Aa,Va
2001 2016 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,He,Te,Va
1863 2016 136
( 136   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa og Vest-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet som forurensning med korn (fra naturlig utbredelsesområde) og kanskje med andre transporter (ballastjord, annet frø), og kanskje forvillet fra dyrkning.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1800-1849 Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Usikkert om planten er brukt som hageplante på 1800-tallet og/eller tidligere.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Leonurus quinquelobatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1389