Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lamium amplexicaule orientale orienttvetann

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Orienttvetann Lamium amplexicaule subsp. orientale er en ettårig plante fra Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som trolig spres nokså passivt, men ofte som forurensning i korn. Den er funnet i åker og på skrotemark ved møller.

Orienttvetann er trolig noe for varmekrevende til å reprodusere regelmessig og danne bestand i Norge, men planten har forsøkt. Den ble funnet ved to møller i Te Skien: Bøle i 1910 og Oslo: Torshov i 1915 og 1916. Deretter var den vekk (eller ikke observert) inntil den ble funnet på Dømmesmoen gartnerskole i AA Grimstad i 1996, "på sandholdige jorder nær inngangen, ganske rikelig". Dette tyder sterkt på frøreproduksjon hos denne ettårige planten. Den har neppe noe stort potensial i Norge.

Planten er kommet inn som forurensning med korn og enten med gartnerivarer eller såfrø. Ingen videre spredning er kjent.

Invasjonspotensialet er lite (ørlite), med kort median levetid (ingen kjent forekomst i dag) og ingen ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.

Konklusjon

Orienttvetann vurderes som dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko. Den har trolig reprodusert ett eller få år i Norge (frøreproduksjon), men dannet ikke noen mer langvarig bestand. Den kan være på nippet til å danne bestander, derfor dørstokk.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Null eller én forekomst kjent, og knapt noe mørketall. En opplagt CR i rødliste-sammenheng, også ut fra anslått forekomstareal om 50 år som ligger på 8 km2 og som tilsier CR etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
32
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
32
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til de mest sommervarme delene av boreonemoral sone ved Skagerrak.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er uvisst om planten har noen reproduserende norsk forekomst i dag, men opplysningene fra Grimstad i 1996 tyder på at planten kan reprodusere i Norge. Vi anser de mest sommervarme kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder som potensielt utbredelsesområde. Planten kan kanskje få noen få reproduserende bestander i disse områdene de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Orienttvetann er trolig noe for varmekrevende til å reprodusere regelmessig og danne bestand i Norge, men planten har forsøkt. Den ble funnet ved to møller i Te Skien: Bøle i 1910 og Oslo: Torshov i 1915 og 1916. Deretter var den vekk (eller ikke observert) inntil den ble funnet på Dømmesmoen gartnerskole i AA Grimstad i 1996, "på sandholdige jorder nær inngangen, ganske rikelig". Dette tyder sterkt på frøreproduksjon hos denne ettårige planten. Den har neppe noe stort potensial i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Torshov (mølle) 1915 1916; Te Skien: Bøle (mølle) 1910 8
( 8   *  1) 		OsA,Te
1981 2000 AA Grimstad: Dømmesmoen 1996 4
( 4   *  1) 		Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Arten er utbredt i alle varmtempererte og subtropiske områder. Hvor stor utbredelse underarten har vet vi ikke.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning med korn (1910-tallet) og trolig med såfrø eller gartnerivarer (1990-tallet), i første omgang trolig fra naturlig utbredelsesområde i korndistriktene rundt Svartehavet, i senere tid med ukjent opphav.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1910

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1910 Te Skien: Bøle, siloen (mølle) 1996 AA Grimstad: Dømmesmoen gartneriskole

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Forurensning i såkorn eller grasfrø.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lamium amplexicaule orientale, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1364