Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon galeobdolon

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt→ 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial→
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon er en langlevd, flerårig urt som stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Arten har både frøformering og vegetativ formering med lange utløpere; den danner svære, tette bestander med 20-40 cm høge stengler. Frøene spres trolig nokså passivt, kanskje med pattedyr.

Det første funnet som forvillet (og etablert) er fra Fagerlund i Vf Sandefjord i 1894, og alle videre funn fram til 1929 er fra kystfylkene og -kommunene sørpå: Øf Halden, Vf Sandefjord, AA Risør og VA Kristiansand. I 1929 ble arten funnet for første gang i innlandet, i Op "Toten, i et gartneri, rimeligvis forvildet". Arten har deretter økt jamt både i antall forekomster og i utbredelsesområde fram til i dag da den er kjent fra alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag (Namsos) og inn til Østerdalen (He Åmot: Rena).

Planten er innført prydplante i hager og parker, trolig fra siste halvdel av 1800-tallet (analysen av ekspansjonshastighet antyder rundt 1860). Den har spredt seg ut fra dyrkningssteder med hageutkast, ved forflytting av jordmasser og ved utvoksning, kanskje også med frø.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Planten har trolig rundt 500 kjente forekomster (med mørketall), de fleste etablert de siste 35 årene.

De økologiske effektene vurderes til middels store og er knyttet til fortrengning. Planten danner store bestander og kan overta dominansen i feltsjiktet i skog. Den har preferanse for lågurtskoger på bedre jordbunn, gjerne kalkgrunn, og kan fortrenge stedegne arter, noen av dem sjeldne og sårbare.

Konklusjon

Parkgulltvetann vurderes til svært høg økologisk risiko. Planten finnes i flere naturtyper, men invaderer lettest noe næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetyper, gjerne på næringsrik og/eller baserik grunn. Her danner den så omfattende og tette bestander at den lett fortrenger stedegne arter, noen av dem trolig sjeldne og truete. I forrige vurderingsrunde av fremmed arter ble denne planten vurdert å ha svært høg økologisk risiko på grunn av mulig introgressiv hybridisering med en meget sjelden rødlistet plante, skoggulltvetann, spesielt fordi alle kjente voksesteder for skoggulltvetann allerede er invadert eller nær invadert av parkgulltvetann. En genetisk undersøkelse (Bendiksby et al. 2011) viser imidlertid at mens parkgulltvetann er diploid, så er skoggulltvetann en tetraploid (autopolyploid) fra underarten subsp. flavidum. Sannsynligheten for hybridisering mellom parkgulltvetann og skoggulltvetann er dermed liten, og sannsynligheten for at slik hybridisering skal være introgressiv, er minimal. Arten justeres dermed ett hakk ned på effekt-aksen, men fortsatt med svært høg risiko (på grunn av fortrengning).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig nær 600 forekomster og med titusener av fertile skudd (ramets). I økning. Estimert forekomstareal på 2360 km2 tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
193
Nedre kvartil
186
Øvre kvartil
200

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone. Økologiske effekter begrenset til lågurtskog, særlig mer næringsrike typer.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 472 3 5 8 1416 2360 3776
Utbredelsesområde (km2) 184000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60,0

Potensiell utbredelse

Planten har kanskje nådd sitt potensielle utbredelsesområde, med nordgrense i Nord-Trøndelag, men har stort potensial for ytterligere fortetning i forekomstareal. Ut fra ekspansjonshastigheten de siste tiårene anslår vi en tredobling de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4200 7200 11400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det første funnet som forvillet (og etablert) er fra Fagerlund i Vf Sandefjord i 1894, og alle videre funn fram til 1929 er fra kystfylkene og -kommunene sørpå: Øf Halden, Vf Sandefjord, AA Risør og VA Kristiansand. I 1929 ble arten funnet for første gang i innlandet, i Op "Toten, i et gartneri, rimeligvis forvildet". Arten har deretter økt jamt både i antall forekomster og i utbredelsesområde fram til i dag da den er kjent fra alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag (Namsos) og inn til Østerdalen (He Åmot: Rena).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Vf Sandefjord: Fagerlund 1894 4
( 4   *  1)
Ve
1901 1920 AA Risør 1905; VA Kristiansand 1905 1909 8
( 8   *  1)
Trolig til stede i Vestfold. Aa,Va
1921 1940 28
( 28   *  1)
Trolig til stede i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Øs,OsA,Op
1941 1960 44
( 44   *  1)
Trolig til stede i Vestfold. Øs,OsA,Aa,Va,Ho,Sf
1961 1980 68
( 68   *  1)
Trolig til stede i Vestfold, Hordaland og Sogn og Fjordane. Øs,OsA,Aa,Va,Mr
1981 2000 100
( 100   *  1)
Trolig til stede i Vestfold. Øs,OsA,He,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 292
( 292   *  1)
Trolig til stede i Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag. Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,Nt
1894 2016 472
( 472   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men kanskje delvis fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1894

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1894 Vf Sandefjord: Fagerlund, "forvildet"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Dumping av hageavfall.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10,0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Referanser

Publikasjoner

  • Bendiksby, M., Brysting, A.K., Thorbek, L., Gussarova, G. & Ryding, O. 2011. Molecular phylogeny and taxonomy of the genus Lamium L. (Lamiaceae): Disentangling origins of presumed allotetraploids. Taxon 60: 986-1000

Siden siteres som:

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A., Bjureke, K. & Vandvik, V. (2018). Lamiastrum galeobdolon galeobdolon, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken.

Permanent url til vurderingsteksten: https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/1363