Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Knebergknapp Hylotelephium anacampseros er en langlevd og sukkulent flerårig urt fra fjellstrøk i Sørvest-Europa (Pyreneene, Sørvest-Alpene, Appenninene). Den har frøformering, men kan også formeres lokalt ved skuddbiter som rotslår, og det er trolig denne formeringsmåten som er mest aktuell for norske forhold. Arten etablerer seg på bergflater, gjerne svaberg, nokså uavhengig av berggrunn, men er hverken funnet på svært sure berg eller på kalkberg.
Knebergknapp er meget godt etablert på bergrabber i indre Telemark (minst siden 1907) og begynner nå å etablere seg også andre steder. Fra 1950-tallet er den funnet i Aust-Agder, fra 1990-tallet i Akershus, Vest-Agder og Sogn og Fjordane, og fra 2000-tallet i Hedmark.
Arten er innført som hageplante og trolig spredt ut fra hager både med frø og med hageutkast.
Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid, men liten (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten har nokså få forekomster (11), men har vært i økning de siste tiårene etter nesten ingen ekspansjon fra først funnet i 1907 fram til 1980-tallet. Ekspansjonshastigheten er låg og i omtrent samme kategori enten den beregnes ved radiusøkning (m/år) eller årlig vekst i antall nye forekomster (km2/år).
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten kan danne store bestander på berg, men finnes foreløpig så få steder at den ikke fortrenger andre planter i noen større grad (dvs. svak effekt). De bergene der den finnes, er heller ikke slike der det ofte forekommer sjeldne eller sårbare arter.
Knebergknapp vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten dyrkes forholdsvis lite i hager, og det er trolig grunnen til at den fortsatt er sjelden. Den har problemer med å spre seg fra sted til sted, men kan bli ekspansiv lokalt. Den fortrenger stedegne arter på de bergkollene der den overtar dominansen, men dette skjer i liten skala fordi arten er sjelden og ikke svært ekspansiv. Den når dermed ikke over terskelverdiene for at slik fortrengning skal gi effekt, til forskjell fra forrige vurderingsrunde (2012) da den ble vurdert i samme kategori (låg risiko), men med en liten økologisk effekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T1-C-4 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1-C-6 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 44 | 3 | 5 | 8 | 132 | 220 | 352 | |
Utbredelsesområde (km2) | 51000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 260 | 440 | 700 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Knebergknapp er meget godt etablert på bergrabber i indre Telemark (minst siden 1907) og begynner nå å etablere seg også andre steder. Fra 1950-tallet er den funnet i Aust-Agder, fra 1990-tallet i Akershus, Vest-Agder og Sogn og Fjordane, og fra 2000-tallet i Hedmark.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Te Drangedal fra 1907 |
4
( 4 * 1) |
Te | |||
1921 | 1940 | Sikkert til stede i Telemark | |||||
1941 | 1960 |
12
( 12 * 1) |
Te,Aa | ||||
1961 | 1980 |
4
( 4 * 1) |
Sikkert til stede i Aust-Agder | Te | |||
1981 | 2000 |
24
( 24 * 1) |
Sikkert til stede i Aust-Agder | OsA,He,Te,Va,Sf | |||
2001 | 2016 |
16
( 16 * 1) |
Sikkert til stede i Aust- og Vest-Agder og Sogn og Fjordane | OsA,He,Te |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1907 | Te Drangedal: Dalen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T1-C-4 | uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-6 | uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Dumping av hageavfall. |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hylotelephium anacampseros, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1307