Hyacinthoides non-scripta klokkeblåstjerne

Klokkeblåstjerne Hyacinthoides non-scripta stammer fra Vest-Europa nord til De britiske øyer. Arten er en flerårig løkplante. Den formerer seg ved deling av løken og kan danne store, helt tette bestander. Den har også frøformering, og vi antar maurspredning av frøene.

Klokkeblåstjerne hybridiserer med spansk klokkeblåstjerne H. hispanica, og den frøfertile hybriden H. x massartiana er nå den vanligste av klokkeblåstjernene i Danmark (Hartvig 2015). Vansker med å identifisere mye norsk materiale kan skyldes at det er samme sak hos oss, at spansk klokkeblåstjerne og delvis også klokkeblåstjerne er noe mindre hyppig enn antatt, men H. x massartiana mye mer hyppig enn antatt.

Klokkeblåstjerne ble først observert som forvillet i SF Høyanger: Lavik 1928. Siden da økte forekomstarealet nokså langsomt fram til ca 1990, men har siden økt dramatisk. Arten er nå godt etablert og under nokså rask ekspansjon i kystfylkene sør- og vestpå: Vestfold og fra Aust-Agder til Møre og Romsdal, foreløpig.

Klokkeblåstjerne er innført som hagestaude. Den sprer seg ut fra hager via hageavfall og ved hjelp av frø og løker.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, i en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet (320-460 m/år). Arten har i realiteten meget stor etablert forekomst med høg (nesten uendelig) median levetid. Klokkeblåstjerne frøformerer seg også godt på Østlandet, i hvert fall nord til Oslo, og vil trolig få en noe større utbredelse enn den har foreløpig, men har trolig ikke noe potensial i nordre og indre deler av landet.

Arten vurderes ikke å ha noen økologisk effekt. Klokkeblåstjerne inntar grasmark, kratt og skogkanter, oftest på næringsrik grunn, og bestandene kan bli ganske store. Den har opplagt en fortrengnings-effekt i blomstringstida, men nesten bare i sterkt endrete naturtyper. Den visner imidlertid ned tidlig, gjerne i juni, og medfører liten eller ingen fortrengning og har heller ikke andre kjente negative økologiske effekter.

Klokkeblåstjerne vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, men bare ut fra invasjonspotensialet. Arten har ingen påviste negative økologiske effekter.