Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 3D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Klasespirea Spiraea xbillardii er en 1,5-2 m høy prydbusk, en hagehybrid mellom den østamerikanske kvitspirea S. alba og den vestamerikanske douglasspirea S. douglasii. Den setter ikke frø, men har omfattende klonal vekst med rotskudd som danner store kratt.
Arten er nå utbredt nord til Troms. Etter det første funnet av forvillet plante i 1893 i Op Lillehammer fram til 1980 ble hybriden registrert omlag 20 ganger, dvs. mindre enn en gang pr. femte år. Fra 1980 til 2016 har funnfrekvensen økt sterkt, og arten er funnet i alle fylker nord til Troms. Dette gjenspeiler nok en kombinasjon av økt ekspansjonshastighet, men også at planten er blitt spesielt ettersøkt (i likhet med andre spirea-arter). Vi regner med et forholdsvis stort mørketall.
Klasespirea har vært brukt som prydplante i Norge siden 1800-tallet. Spredningen skjer ved utvoksning eller utkast fra hager. Klasespirea er handelsvare med herdighet 8 og kan plantes med hell i store deler av landet. I fremtiden kan en forvente ytterligere spredning og etablering.
Klasespirea har et stort invasjonspotensial; et resultat av maksimale skår både på median levetid og ekspansjonshastighet.
Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Den er funnet oftest i skrotemark: veikant og veiskråning mot vann, avfallsplass, grøftekant, ved gravplasser, på gammel eng osv. Det er også en rekke angivelser fra fuktige voksesteder: elvekant, bekkekant, skogkant i sump og gress-urterik sump. Disse antyder at klasespirea har potensial for etablering på dårlig drenert mark, bl.a. i bekke-, elve- og vannkanter (åpen flommark og flomskogmark). I fremtiden kan en vente ytterligere spredning samt etablering, kanskje særlig i kanten av våtmark, der den har stort potensial for å fortrenge hjemlige arter, både trygge og sårbare/truete.
Klasespirea vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og middels store negative økologiske effekter. Dette er en markert endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, da arten ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes svært mange nye funn siden forrige vurdering og at vi har observert hvor ekspansiv arten begynner å bli på flommark.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T18 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T30 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T30 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T18 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 1100 | 3 | 5 | 8 | 3300 | 5500 | 8800 | |
Utbredelsesområde (km2) | 250000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 10000 | 15000 | 27000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten er nå utbredt nord til Troms. Etter det første funnet av forvillet plante i 1893 i Op Lillehammer fram til 1980 ble hybriden registrert omlag 20 ganger, dvs. mindre enn en gang pr. femte år. Fra 1980 til 2016 har funnfrekvensen økt sterkt, og arten er funnet i alle fylker nord til Troms. Dette gjenspeiler nok en kombinasjon av økt ekspansjonshastighet, men også at planten er blitt spesielt ettersøkt (i likhet med andre spirea-arter). Vi regner med et forholdsvis stort mørketall.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Op: Lillehammer: Lysgård 1893 |
4
( 4 * 1) |
Op | |||
1901 | 1920 | Oslo: Skøyen 1905; Ho Voss: Finne 1913 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Ho | |||
1921 | 1940 | SF Gulen: Eivindvik 1926 |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1941 | 1960 |
20
( 20 * 1) |
Aa,Mr,St,Nt | ||||
1961 | 1980 |
44
( 44 * 1) |
Øs,Va,Ro,Ho,Mr,St | ||||
1981 | 2000 |
408
( 408 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr | ||||
2001 | 2016 |
756
( 756 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr | ||||
1893 | 2016 |
1132
( 1132 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1893 | Op Lillehammer: Lysgård |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43-C-1 | plener, parker og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
V13-C-1 | nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Kun historisk |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Som hageutkast |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Spiraea ×billardii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1299