Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Glyceria maxima kjempesøtgras

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er limnisk,terrestrisk.

Kjempesøtgras Glyceria maxima er et flerårig, meget storvokst gras (1-2 m) med klonal vekst. Den danner kompakte matter, ofte svære renbestander. Den har frøformering. Fruktene spres med vann og trolig med vadefugl. Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Nord-Asia.

Kjempesøtgras kom først inn med ballastjord, med første funn i "Festningsgravene" på Akershus i Oslo og på "Kragerøen" i Øf Fredrikstad i 1827. Det neste daterte funnet er gjort på Gullaugstranda i Bu Lier i 1834, og her ble planten trolig plantet ut for å tørke ut de beryktete malariasumpene ved utløpet av Lierelva. Arten er blitt innført som fôrgras og spesielt til bruk på forsumpet jord, både som produksjonsart og for å hjelpe til med å tørke ut jorda. Danielsen (1986) regner arten som trolig spontan i Norge, delvis basert på en noe suspekt angivelse fra 1700-tallet, men Hultén & Fries (1986) og andre danske og svenske kilder regner den som opplagt innført i hele Fennoskandia. Den norske forekomsten, slik den er kjent i dag, virker opplagt bygd på innførsler. Arten har etablert seg utmerket i låglandet til Hordaland og i Nord-Trøndelag, og dette tilsvarer trolig det klimatisk potensielle utbredelsesområdet. Det skjer fortsatt fortetning.

Arten kom inn først med ballastjord, senere bevisst innført som fôrgras og til bruk i uttørking av sumper.

Artens invasjonspotensial er moderat; den skårer maksimum på median levetid, men har bare begrenset (men meget jamn) ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter. Arten har invadert brakkvass- og ferskvass-sumper, kanten av flommarkskoger, og grunne vannsamlinger hvor den kan danne kompakte og svære renbestander. Dette er naturtyper med stort innslag av sjeldne og sårbare arter, og arten fortrenger opplagt både slike og mer vanlige arter i betydelig grad der den slår til. Tilbakegang er registrert for flere rødlistete karplanter, f.eks. i Lierelvas utløpsområder (Gilhusodden - Gullaugbukta), myrstjerneblom Stellaria palustris en blant flere, og tilbakegangen synes enkelte steder å være en direkte følge av gjengroing med kjempesøtgras. Arten danner en enarts kompakt matte som produserer en helt annen type strø og substrat enn det den opprinnelige, mer lågvokste flerarts-vegetasjonen gjorde.

Konklusjon

Kjempesøtgras vurderes til høg risiko i norsk natur. Dette skyldes kombinasjonen et moderat invasjonspotensial og middels økologiske effekter knyttet til fortrengning av hjemlige arter, inkludert sårbare og truete arter, i tillegg til tilstandsendringer i enkelte naturtyper.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert med over 250 forekomster over store deler av Sør-Norge bare den siste tidsperioden 2001-2016. Mange steder forekommer den i store og tette populasjoner. Arten skårer over enhver tvil til maksimum på estimert levetid i Norge, med estimert forekomstareal på 2500 km2 (NT etter B2-kriteriet).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
125
Nedre kvartil
106
Øvre kvartil
147

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Stellaria palustris VU Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
V8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
V2 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
V10 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T33 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone. Økologiske effekter begrenset til flommark, ferskvass-sumpmark og brakkvass-strandeng.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 500 3 5 7 1500 2500 3500
Utbredelsesområde (km2) 187000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Legger det antatte nåværende forekomstarealet mellom det kumulative og det som er oppgitt for siste periode (2001-2016). Noen av de eldste forekomstene kan være gått ut, men ikke svært mange. Det potensielle utbredelsesområdet synes å omfatte alle fylker nord til og med Trøndelag. Arten er i relativt sterk økning, og vi antar at den vil fortsette å fylle utbredelsesområdet sitt i tiden som kommer, deriblant funn av arten i Oppland og Sør-Trøndelag. Anslår en dobling i forekomstareal 50 år fram i tid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 5000 7000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kjempesøtgras kom først inn med ballastjord, med første funn i "Festningsgravene" på Akershus i Oslo og på "Kragerøen" i Øf Fredrikstad i 1827. Det neste daterte funnet er gjort på Gullaugstranda i Bu Lier i 1834, og her ble planten trolig plantet ut for å tørke ut de beryktete malariasumpene ved utløpet av Lierelva. Arten er blitt innført som fôrgras og spesielt til bruk på forsumpet jord, både som produksjonsart og for å hjelpe til med å tørke ut jorda. Danielsen (1986) regner arten som trolig spontan i Norge, delvis basert på en noe suspekt angivelse fra 1700-tallet, men Hultén & Fries (1986) og andre danske og svenske kilder regner den som opplagt innført i hele Fennoskandia. Den norske forekomsten, slik den er kjent i dag, virker opplagt bygd på innførsler. Arten har etablert seg utmerket i låglandet til Hordaland og i Nord-Trøndelag, og dette tilsvarer trolig det klimatisk potensielle utbredelsesområdet. Det skjer fortsatt fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Øf Fredrikstad: Kråkerøy 1827; Oslo: Akershus 1827; Bu Lier: Gullaugstranden 1834; Te Porsgrunn: Lilleelven 1840 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te
1841 1860 Bu Lier 4
( 4   *  1)
Sikkert også i Øf Fredrikstad, Oslo og Te Porsgrunn. Bu
1861 1880 16
( 16   *  1)
Sikkert også i Øf Fredrikstad. OsA,Bu,Te
1881 1900 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te
1901 1920 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ro,Nt
1921 1940 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,Bu,Va
1941 1960 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Va,Nt
1961 1980 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ro,Mr
1981 2000 176
( 176   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Aa,Va,Ho,Mr
2001 2016 268
( 268   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf,Mr
1827 2016 588
( 588   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord (fra naturlig utbredelsesområde i Europa) og også som fôrgras og bevisst utsetting til bruk i uttørking av sumper (trolig også fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1827

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1827 Oslo: Festningsgravene på Akershus; Øf Fredrikstad: Kråkerøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sørlig strandeng EN 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V13-C-1 nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
T23 Ferskvannsdriftvoll
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
2.0-4.9
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til biologisk bekjemping Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Bevisst utsatt til uttørking av sumper, bl.a. de beryktete malariasumpene i Bu Lier.
fra jordbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. – Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 pp.
  • Hultén, E. & Fries, M. 1986. Atlas of North European vascular plants north of the tropic of cancer. I-III. Koeltz Scientific Books, Königstein. 1-1172.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Glyceria maxima, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1250