Geranium phaeum brunstorkenebb

Brunstorkenebb Geranium phaeum kommer fra Mellom- og Sør-Europa. Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst med jordstengler. Den frøreproduserer, men reproduksjonen synes ikke å være særlig effektiv i Norge. Frøene slynges ut av fruktene, over korte distanser (0,5-1 m).

Brunstorkenebb er kommet inn som hagestaude, kanskje også som potensiell trekkplante for bier (Ak Asker: Sem). Arten ble først registrert i Ho Bergen: Sverresborg 1864 og Oslo: Gaustad 1921, men bare med noen få funn fram til den ble angitt fra Ak Nesodden i 1983 (men angitt å ha blitt plantet der ca. 1920 og ha spredt seg siden). Arten reproduserer i Norge, og på minst én lokalitet har den altså stått med bestand i snart 100 år. Den har i de senere årene også blitt funnet flere nye steder i Østfold, Oslo, Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland og Nordland, særlig etter 2000. Den er i ekspansjon.

Arten har trolig spredd seg fra hager og parker (delvis som hageutkast) og er også minst én gang satt ut som trekkplante for bier. Den frør seg svært rikt i plantefelt, hvor den opptrer ugrasaktig (Eva Vike, pers. medd.). Den er trolig i gang med egenspredning, i alle fall på Nesodden-lokaliteten.

Artens invasjonspotensial er moderat, med usikkerhet ned til begrenset, i en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet.

Arten vurderer å ha en liten økologisk effekt med usikkerhet opp til middels. Den er angitt å være et problem i Ak Nesodden hvor den enkelte steder danner tette bestander i skog der den fortrenger andre arter, på sikt kan dette også gjelde truede arter som solblom Arnica montana (Bård Bredesen, pers.komm.). Arten er under oppsikt på grunn av bekymring knyttet til mulig spredning til verdifulle områder som eksempelvis Røerskogen som er en rik edelløvskog, og den står omtalt i "Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus" (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2010) hvor den står på en observasjonsliste .

Brunstorkenebb vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet til høg basert på kombinasjonen mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og en liten (til middels) økologisk effekt. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, selv om riskokategorien heter det samme. Den gang ble det ikke angitt noen økologisk effekt.