Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Galinsoga quadriradiata nesleskjellfrø

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Nesleskjellfrø Galinsoga quadriradiata kommer fra Mellom- og Sør-Amerika. Arten er et ettårig ugras med meget stor frøformering. Fruktene er klebrige og henger fast ved folk, dyr og transportmidler. Den inntar mange typer skrotemark, men ikke mindre endrete naturtyper.

Nesleskjellfrø ble funnet én eneste gang på en ballastplass, i Filipstadbukta i Oslo i 1882, men denne innførselen synes ikke ha ført til noe. Det neste funnet ble gjort ved Sundelius gartneri på Tøyen (vegg i vegg med Botanisk hage) i 1926, og fra den tida synes arten å ha begynt å spre seg i Oslo. Utgangspunktet for utbredelsen i Oslo-området kan godt være dyrkning i Botanisk hage. De to første funnene utafor Oslo ble gjort i Vf Horten i grasplen i 1944 og i VA Kristiansand i grasplen og på omrotet mark i 1946. Deretter startet spredningen over søndre Østlandet og Sørlandet vest til Rogaland, trolig med utgangspunkt i innførsel med såfrø og gartnerivarer. I 1980 var arten etablert i det utbredelsesområdet den har i dag. Den siste perioden, fra 2001 til 2016 har det tilkommet stadig nye forekomster stort sett innenfor det opprinnelige utbredelsesområdet. Den er solid etablert på søndre Østlandet og langs kysten til Rogaland, men har ikke ekspandert videre etter ca. 1980, med unntak av en forekomst i MR 2016 som kan være av kortvarig art. Arten har nå en stor, stabil bestand i Norge.

Arten har såvidt kommet inn med ballastjord på slutten av 1800-tallet; ellers har den trolig spredt seg noe fra dyrkning og trolig hovedsakelig gjennom såfrø og gartnerivarer (planter, jord, redskaper).

Artens invasjonspotensial er stort; den har en lang median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten i norsk natur. Den er knyttet til ulike typer skrotemark og gjør ingen beviselig økologisk skade (bortsett fra at den er ganske stygg). Den er imidlertid ansett som et åkerugras mange steder i verden og er blant de mest kjente vanlige ugrasene i Nord-Amerika (Kabuce & Priede, 2010), og den kan redusere avlingene enkelte steder. Ifølge Kabuce & Priede (2010) er det ingen påviselige negative effekter i naturlige habitater: "...its impact on native natural habitats and native species is negligible. No negative effects on habitats or indigenous organisms are known".

Konklusjon

Nesleskjellfrø vurderes til potensielt høy økologisk risiko. Dette skyldes ene og alene det høye invasjonspotensialet; det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten finnes med totalt godt over 500 forekomster spredt på 12 fylker i Sør-Norge, hvorav ca. 350 forekomster i perioden 2001-2016. Det estimerte forekomstarealet (2250 km2) tilsier NT etter B2-kriteriet. Arten er ofte tallrik der den opptrer, og kan med god margin anses å ha en levetid som tilsvarer øverste nivå.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
248
Nedre kvartil
229
Øvre kvartil
269

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 450 3 5 10 1350 2250 4500
Utbredelsesområde (km2) 62000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Dagens utbredelse legges mellom den kumulative og tidsperioden 2001-2016; det antas at en god del av de eldre forekomstene er utgått. Arten er representert med kun én forekomst hver i ST (1962) og MR (2016); det er usikkert hvilken varighet disse har. Vi antar at arten kan komme til å dukke opp i Oppland, men neppe med permanente forekomster nord for Rogaland på vestkysten. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2700 4500 9000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Nesleskjellfrø ble funnet én eneste gang på en ballastplass, i Filipstadbukta i Oslo i 1882, men denne innførselen synes ikke ha ført til noe. Det neste funnet ble gjort ved Sundelius gartneri på Tøyen (vegg i vegg med Botanisk hage) i 1926, og fra den tida synes arten å ha begynt å spre seg i Oslo. Utgangspunktet for utbredelsen i Oslo-området kan godt være dyrkning i Botanisk hage. De to første funnene utafor Oslo ble gjort i Vf Horten i grasplen i 1944 og i VA Kristiansand i grasplen og på omrotet mark i 1946. Deretter startet spredningen over søndre Østlandet og Sørlandet vest til Rogaland, trolig med utgangspunkt i innførsel med såfrø og gartnerivarer. I 1980 var arten etablert i det utbredelsesområdet den har i dag. Den siste perioden, fra 2001 til 2016 har det tilkommet stadig nye forekomster stort sett innenfor det opprinnelige utbredelsesområdet. Den er solid etablert på søndre Østlandet og langs kysten til Rogaland, men har ikke ekspandert videre etter ca. 1980, med unntak av en forekomst i MR 2016 som kan være av kortvarig art. Arten har nå en stor, stabil bestand i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo: Filipstad (ballast) 1882 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 Oslo: Sundelius gartneri 1926, Kirkeveien 1934, Tøyen botanisk hage 1940 12
( 12   *  1) 		OsA
1941 1960 108
( 108   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va
1961 1980 168
( 168   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St
1981 2000 152
( 152   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro
2001 2016 348
( 348   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr
1881 2016 580
( 580   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Mellom-Amerika og vestlige Sør-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Vidt utbredt i mange varmtempererte, subtropiske og tropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten har kommet inn med ballastjord og med gartnerivarer, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1882

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1882 Oslo: Filipstad 1926 Oslo: Sundelius gartneri, Tøyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T39-C-4 sterkt modifiserte eller syntetiske, overveiende uorganisk faste substrater
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T37-C-2 asfalt, løs betong o.l.
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
som annen smitte/forurensninger på/med planter Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med mennesker og deres bagasje Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er kjent som åkerugras flere steder i verden, og den kan tidvis redusere avlingene betraktelig (se Kabuce & Priede 2010 og Rojas-Sandoval & Acevedo-Rodriguez 2014). Tilsvarende er ikke rapportert hos oss.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kabuce, N. & Priede, N. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Galinsoga quadriradiata. - From: Online Database of the Eruopean Network on Invasive Alien Species - NOBANIS. www.nobanis.org, Date of access 29/05/2017.
  • Rojas-Sandoval, J. & Acevedo-Rodríguez, P. 2014. Invasive Species Compendium: Galinsoga parviflora

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Galinsoga quadriradiata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1209