Spiraea ×rosalba purpurspirea

Purpurspirea Spiraea × rosalba er en 1-2 m høy busk. Den er en steril hagehybrid (produserer ikke frø) med utgangspunkt i den nordamerikanske hvitspirea S. alba og den eurasiatiske hekkspirea S. salicifolia. Den har sterk klonal vekst med rotskudd, og kvister og deler av rotsystemet formerer planten.

Purpurspirea Spiraea x rosalba og bleikspirea S. x rubella har hver sin art/rase av kvitspirea-gruppen S. alba s. lat. som den ene av foreldrene (og hekkspirea S. salicifolia som den andre). De kan være vanskelige å skille. Materialet som ligger i databasene, er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir trolig likevel det samme.

Purpurspirea er kjent fra lavland/kystområder og litt innover på Østlandet fra Østfold til Sør-Trøndelag og på et par lokaliteter i Troms. Nordafjells er den nok oversett i noen grad (ikke samlet). Den kan trolig etablere seg i deler av Nord-Norge. Etter første funn av forvillet plante i 1879 i Oslo: Tveita og første dokumenterte etablering i Oslo: Ellingsrud i 1884, er i overkant av 10 % av funnene gjort før 1980, i underkant 40 % i perioden 1981-2000 og nesten 50 % fra og med 2001. Den markerte økningen i kjente lokaliteter fra 1980 er nok en kombinasjon av reell økning i etablering og målrettet ettersøking (som for andre spirea).

Purpurspirea er kommet til Norge som prydplante på slutten av 1800-tallet. Den regnes som frøsteril og danner kloner ved hjelp av rotskudd, primært etter hageutkast.

Purpurspirea har et stort invasjonspotensial, et resultat av lang median levetid i landet og moderat høg ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en middels negativ økologisk effekt. Purpurspirea er funnet vesentlig i sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: veikant, kanten av innmark og hugstflate, på avfallshauger og annen skrotemark, kastet ut eller gjenstående ved gårder, hus og gravplasser. Den er også angitt fra eng og gressbakke, i kanten av edelløvskog, i strandkratt, skråninger mot sjø og på berg og på flere typer flommark (åpen og flommarkskog).
Purpurspirea kan danne store kratt og trenge ut hjemlige arter. Dens effekt på hjemlige arter og definerte naturtyper er dårlig dokumentert, men den forventes å fortrenge stedegne arter og å danne busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har slikt. Særlig gjelder dette på flommark, og her fortrenger den både mer vanlige arter og sårbare/truete arter.

Purpurspirea vurderes til svært høg risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og moderate negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av sårbare arter på flommark. Arten ble vurdert til høy risiko i Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012 av samme grunn, med unntak av at den negative økologiske effekten ble vurdert å påvirke stedegne arter generelt og ikke sårbare arter.