Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Cygnus atratus svartsvane

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Svartsvanen er hjemmehørende i Australia, og den er knyttet til våtmarker av ulike slag, gjerne med store vannflater. Den er introdusert til mange andre land som New Zealand og noen land i Europa. I Storbritannia hekker ca 19 par (Holling 2017). I Nederland er det en etablert bestand på 60-70 par, og i Belgia 40-45 par (Banks et al. 2008). I Tyskland hekker arten regelmessig med 20-30 par og bestanden er økende (Gedeon et al. 2014).

Fra omkring 1980 ble et vingestekket par fra Danmark satt ut ved Mølledammen i Bryne på Jæren. Det har vært ett eller to par på denne lokaliteten. Samtlige individer er blitt vingestekket, men fuglene lever i hekketiden i et våtmarksområde sammen med flere andre frittlevende vannfugler. Det har vært opptil 10 individer på lokaliteten samtidig. Det finnes også svartsvaner i innhengning i dyreparken i Kristiansand og i Amadeusparken ved Mjøsa. Fra Sverige er det kjent flere tilfeller av at svartsvaner har rømt fra fangenskap. Dette har også skjedd i Norge. I mars 2002 ble en voksen svartsvane observert sammen med en knoppsvane i Forlagsvågen i Sund kommune i Hordaland og senere sett på Toftøy (Bevanger 2005). I den senere tid er det bare observert enkeltindivider i Norge, ett individ i Nord-Trøndelag og Nordland i 2015 (trolig samme individ), og ett individ i Troms i 2017.

Frittflyvende individer i Norge har trolig kommet fra etablerte hekkebestander lengre sør i Europa.

Arten opptrer ikke årvisst i Norge. Slik situasjonen er nå forventes ikke arten å kunne etablere viltlevende hekkebestand i Norge.

Svartsvanen kan være svært aggresiv overfor andre svanearter, og trolig også andre andefugler, og kan derfor fortrenge disse (Banks et al. 2008). Beemster & Klop (2013) betviler at artens tilstedeværelse kan påvirke knoppsvanebestanden i betydelig grad. Arten kan hybridisere med andre svanearter og noen arter av gjess, men uten at tilfeller av introgresjon (tilbakekryssing) er kjent (McCarthy 2006).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket frittlevende i Norge. Slik situasjonen er nå forventes ikke arten å kunne etablere viltlevende hekkebestand i Norge. De økologiske effektene ansees å være små, spesielt sett i lys av de få observasjoner som foreligger fra Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien "Ingen kjent risiko" (NK), men tenderer mot risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av at arten kan ha en økologisk effekt på stedegne arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Bare ett enkelt individ sett de siste årene.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Kun ett individ er observert i de seneste årene. Hekkeforsøk i Danmark.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er knyttet til våtmarker i den nemorale sonen samt i subtropiske soner

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 1 2 1 1 2
Forekomstareal (km2) 0 1 1 2 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er bare observert enkeltindivider i Norge, ett individ i Nord-Trøndelag og Nordland i 2015 (trolig samme individ), og ett individ i Troms i 2017.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 146251 146251

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra omkring 1980 ble et vingestekket par fra Danmark satt ut ved Mølledammen i Bryne på Jæren. Det har vært ett eller to par på denne lokaliteten. Samtlige individer er blitt vingestekket, men fuglene lever i hekketiden i et våtmarksområde sammen med flere andre frittlevende vannfugler. Det har vært opptil 10 individer på lokaliteten samtidig. Det finnes også svartsvaner i innhengning i dyreparken i Kristiansand og i Amadeusparken ved Mjøsa. Fra Sverige er det kjent flere tilfeller av at svartsvaner har rømt fra fangenskap. Dette har også skjedd i Norge. I mars 2002 ble en voksen svartsvane observert sammen med en knoppsvane i Forlagsvågen i Sund kommune i Hordaland og senere sett på Toftøy (Bevanger 2005). I den senere tid er det bare observert enkeltindivider i Norge, ett individ i Nord-Trøndelag og Nordland i 2015 (trolig samme individ), og ett individ i Troms i 2017.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1980 2012 76
( 76   *  1) 		116
( 116   *  1) 		Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
2013 2017 29
( 29   *  1) 		44
( 44   *  1) 		Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer Bu,Ro,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Svartsvanen er hjemmehørende i Australia. Den er introdusert til mange andre land som New Zealand og noen land i Europa. I Storbritannia hekker ca 19 par (Holling 2017). I Nederland er det en etablert bestand på 60-70 par, og i Belgia 40-45 par (Banks et al. 2008). I Tyskland hekker arten regelmessig med 20-30 par og bestanden er økende (Gedeon et al. 2014).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Oseania
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Oseania
Subtropisk - Fuktig
  • Oseania

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Oseania
Subtropisk - Fuktig
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Fra omkring 1980 ble et vingestekket par innført fra Danmark til Mølledammen i Bryne på Jæren.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) ca 1980 Bryne, Rogaland
Norsk natur 2002 Sund i Hordaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V13-C-1 nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L8 Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Innført til Mølledammen i Bryne på Jæren omkring 1980.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Ukjent Arten finnes i dyreparken i Kristiansand og i Amadeusparken ved Mjøsa.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Frittflyvende individer i Norge har trolig kommet fra etablerte hekkebestander lengre sør i Europa.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 9

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Beemster, N. & Klop, E. 2013. Risk assessment of the Black swan (Cygnus atratus) in the Netherlands. A&W-report 1978. Altenburg & Wymenga ecologisch onderzoek, Feanwâlden

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Cygnus atratus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1169