Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Fritillaria meleagris rutelilje

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rutelilje Fritillaria meleagris kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest- og Sentral-Asia. Den er en flerårig urt, formerer seg med frø og danner bestander, og har dessuten klonal vekst ved deling av knoller. Arten synes ikke å greie å opprettholde bestand over flere tiår noe sted i Norge.

Rutelilje er en gammel hagestaude i Norge, trolig fra 1700-tallet eller kanskje enda tidligere (i Danmark fra 1600-tallet i følge Hartvig 2015), med de første etableringene i Ho Bergen fra 1847 og i Oslo fra 1860. Den var stabil på engbakker i Norge på 1800-tallet, men er praktisk talt forsvunnet som stabil art, sjøl om den nokså ofte blir funnet "forvillet".

Arten sprer seg fra dyrkning som prydplante, trolig både gjennom frø og hageutkast.

Invasjonspotensialet er begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. De fleste forekomstene ser ut til å være av kortvarig art, men de senere årene har det kommet stadig nye slike forekomster, og det er mulig noen av dem (f.eks Ak Bærum: Ringi) er i ferd med å bli stabile.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Rutelilje vurderes til lav økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom begrenset invasjonspotensiale og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er relativt få forekomster av arten, og de aller fleste er trolig av kortvarig art. Det er likevel en viss økning i antall forekomster de senere årene. Det estimerte forekomstarealet på 150 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Kjøring av script gir ustabile resultater. Vi velger å anslå økning i forekomstareal. Det er 13 nye funn siden 1986. Dette gir 13*3(mørketall)*4/30=5,2.
Ekspansjonshastighet i m/år
116.1

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 50 2 3 5 100 150 250
Utbredelsesområde (km2) 133000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten ser ikke ut til å ha særlig stabile forekomster, men antall funn har likevel økt den senere perioden sammenlignet med tidligere. Det er uvisst hvor eventuelle nye forekomster vil dukke opp; det ser ikke ut til at den ofte danner noen reproduserende bestand der den kommer ut, men at det heller er mer snakk om tilfeldige spredninger, delvis gjennom hageutkast, kanskje med unntak av tidlige funn i Ho Bergen og funn i Ak Bærum: Ringi hvor den er funnet i 2007 ("ca 10 ind."), 2008 ("4 eks i frukt") og i 2009 ("3 blomstrende eks og flere tett sammen"). Vi antar at kystfylkene til og med Trøndelag kan være potensielt utbredelsesområde, og anslår en svak økning i forekomstareal de kommende tiår.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 150 200 300

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rutelilje er en gammel hagestaude i Norge, trolig fra 1700-tallet eller kanskje enda tidligere (i Danmark fra 1600-tallet i følge Hartvig 2015), med de første etableringene i Ho Bergen fra 1847 og i Oslo fra 1860. Den var stabil på engbakker i Norge på 1800-tallet, men er praktisk talt forsvunnet som stabil art, sjøl om den nokså ofte blir funnet "forvillet".

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Ho Bergen: "Slotsmarken" 1847 1848; Oslo: Pilestredet 1860 8
( 8   *  1) 		OsA,Ho
1861 1880 12
( 12   *  1) 		Ho,St
1881 1900 16
( 16   *  1) 		Bu,Ho,St
1901 1920 12
( 12   *  1) 		Ho,St
1941 1960 12
( 12   *  1) 		Øs,Ve,Ho
1981 2000 8
( 8   *  1) 		Va,Ho
2001 2016 44
( 44   *  1) 		OsA,He,Ho,Sf,Mr,St
1847 2016 92
( 92   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Va,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Introdusert til De baltiske land og Nord-Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er en hagestaude, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1847

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1847 Ho Bergen: "Slotsmarken"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
 0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Fritillaria meleagris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. August) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1159