Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Fagopyrum tataricum ugrasbokhvete

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Ugrasbokhvete Fagopyrum tataricum er en ettårig art fra Sør-Sibir og Sentral-Asia, dyrket som fôrplante i Europa og nord til søndre Skandinavia i hvert fall siden 1700-tallet. Den er trolig for varmekrevende og/eller tørkekrevende til effektivt å reprodusere og danne bestand i Norge. Arten var et hyppig ugras i korn- og grønnsakåkrer i Norge gjennom 1800-tallet og fram til 1940, deretter mer sjelden, men fortsatt i åkrer fram til 1959. I motsetning til andre "korn"-planter, så er det bare ett enkelt funn fra et mølleområde, i ST Skaun: Buvik 1934. Etter 1959 ble arten praktisk talt borte fra Norge; i perioden 1960-2000 er det bare to funn, begge i 1971 og knyttet til kornsiloer i Vf Larvik og ST Trondheim. Fra 2001 er det igjen noen få funn av enkeltplanter på skrotemark og fuglematingsplasser. Ugrasbokhvete opprettholdt en stor populasjon i Norge så lenge den inngikk som forurensning i såkorn og ble tørket over vinteren sammen med kornet. Bedre frørensing og ugrasbekjempelse i åkrene tok knekken på den. Den kan ha hatt reproduksjon i Norge, men trengte trolig innendørs tørking sammen med kornet for å overleve vinteren. Arten er tilpasset et kaldt, meget tørt vinterklima, ikke våt snø.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Bu Hole: "Storøen" 1834; Vf Re: "Langøen" 1826 8
( 8   *  1)
Trolig stammer flere andre tidlige funn fra samme periode: Oslo (minst 6 lokaliteter) og Ak Nesodden. Bu,Ve
1841 1860 28
( 28   *  1)
OsA,Ve,Te
1861 1880 116
( 116   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Sf,St
1881 1900 200
( 200   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1901 1920 272
( 272   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr,Fi
1921 1940 264
( 264   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Sf,Mr,St
1941 1960 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Aa,Ho,Sf,Mr
1961 1980 8
( 8   *  1)
Ve,St
2001 2016 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Ve,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sør-Sibir, Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med korn og annet frømateriale, uvisst hvorfra, men sikkert fra mange kjelder og steder.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1826

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1826 Vf Re: "Langøe"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Fagopyrum tataricum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1126