Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Cairina moschata knoppand

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Villformen, knoppand, hekker i våtmarker i den sørlige delen av Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. De holder seg ofte på land, oppholder seg ofte i trær, og er ikke avhengig av store vannkilder (Bevanger 2005). Arten har vært holdt i fangenskap i Europa siden 1500-tallet. Tamformen går under navnet moskusand, og sees ofte i urbane områder. Rømte fugler har etablert hekkebestander i naturen i flere europeiske land, bl.a. er det 15-30 par i Nederland (Banks et al. 2008), ca 20 par i Tyskland (Gedeon et al. 2014) og ca 10 par i Storbritannia (Holling 2017).

11 moskusender ble observert i Norge i 2016. Dette er meget usikre anslag da arten oftest underrapporteres da den blir oppfattet som tamfugl som fritt beveger seg ut og inn av norsk natur. I norske våtmarksområder dukker det jevnlig opp moskusender. De er hardføre og kan klare seg gjennom kalde vintre. Det er innført jakttid på arten i Norge da en ikke ønsker at den etablerer seg i Norsk natur (Ree et al. 2010). Arten er en populær tamfugl i Norge. I de senere år har folk begynt å anskaffe seg moskusender for å bli kvitt brunsnegler. Ved Gjennestad Gartnerskole i Vestfold har de hatt moskusender i parken sin i flere år i kampen mot sneglene.

Arten holdes ofte som frittgående og kan lett spre seg ut i norsk natur.

På grunn av dårlig flygeevne er det lite trolig at arten vil kunne spre seg fra våre naboland. Man kan ikke utelukke at rømte eller utsatte fugler i Norge kan spre seg ut i norsk natur. Hekkefunn i naturen er enda ikke påvist i Norge.

Det er ukjent om arten har negative effekter på stedegne arter i Europa (Banks et al. 2008). Hybridisering er kjent med grågås, gravand, skjeand og stokkand, men tilbakekryssing (introgresjon) er ikke kjent (McCarthy 2006).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket frittlevende i Norge. Muligheten for at arten skal kunne etablere seg med viltlevende bestand i Norge anses som liten, men kan ikke utelukkes. Hybridisering er kjent med stedegne arter, men tilbakekryssing (introgresjon) er ikke kjent. Samlet sett gir dette risikokategorien "Ingen kjent risiko" (NK).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Få individer observeres årlig i Norge
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Moskusanda anses å ha dårlig spredningsevne. Observeres årlig. Kun ett hekkefunn i Danmark.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Selv om arten opprinnelig er fra tropiske områder i Sør-Amerika, tåler den godt temperaturer ned til minus 12 grader (Holderread 2001).

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten lever i våtmarker av ulike slag i den nemorale sonen og tørre områder, samt i subtropiske og tropiske soner

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 11 1 2 3 11 22 33
Forekomstareal (km2) 0 1 1 1 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

11 individ i Artskart for 2016
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 154328 154328

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

11 moskusender ble observert i Norge i 2016. Dette er meget usikre anslag da arten oftest underrapporteres da den blir oppfattet som tamfugl som fritt beveger seg ut og inn av norsk natur. I norske våtmarksområder dukker det jevnlig opp moskusender. De er hardføre og kan klare seg gjennom kalde vintre. Det er innført jakttid på arten i Norge da en ikke ønsker at den etablerer seg i Norsk natur (Ree et al. 2010). Arten er en populær tamfugl i Norge. I de senere år har folk begynt å anskaffe seg moskusender for å bli kvitt brunsnegler. Ved Gjennestad Gartnerskole i Vestfold har de hatt moskusender i parken sin i flere år i kampen mot sneglene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 2017 194
( 194   *  1) 		224
( 224   *  1) 		11 individ i Artskart for 2016. Trolig sterkt underrapportert da tamme fugler ofte går fritt. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten hekker i den sørlige delen av Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. Arten har vært holdt i fangenskap i Europa siden 1500-tallet. Tamformen går under navnet moskusand. Rømte fugler har etablert hekkebestander i naturen i flere europeiske land, bl.a. er det 15-30 par i Nederland (Banks et al. 2008), ca 20 par i Tyskland (Gedeon et al. 2014) og ca 10 par i Storbritannia (Holling 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Sør-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Tropisk -
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Moskusand (villformen heter knoppand) har vært holdt i fangenskap i Europa siden 1500-tallet. Ukjent når den først ble innført til Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Vet ikke

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L8 Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Arten er trolig innført fra naboland.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Ukjent Arten holdes i flere dyrehager i Norge.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Arten rømmer trolig av og til fra private samlere. Noen har moskusender gående fritt slik at de lett kan rømme.
fra husdyrhold Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Blir holdt som husdyr, ofte frittgående.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 6

Øvrige effekter

Helseeffekter
Avføring kan potensielt redusere vannkvalitet og forårsake helseproblemer dersom arten forekommer i større antall (Marchant 2012)
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Ferskvann
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ree, V., Sandvik, J. & Syvertsen, P.O. 2010. Statusoversikt for norske arters utbredelse og bestandstall for hekking, overvintring og trekk. I: Svensson, L., Mullarney, K. & Zetterström, D. 2010. Gyldendals store fugleguide – Europas og middelhavsområdets fugler i felt. 3. rev. Utgave. Gyldendal Fakta, Oslo.
  • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
  • Holderread, D. 2001. Storey's Guide to Raising Ducks. Storey Publishing, Pownal, VT.
  • Marchant, J. 2012. Muscovy Duck, Cairina moschata. GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Cairina moschata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1092