Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Branta hutchinsii polargås

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
(12) 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Hekker på tundraen i Canada og Alaska. Er nylig utskilt som egen art fra kanadagås. Arten finnes i fugleparker i Europa, og også med en liten frittlevende bestand (Kampe-Persson 2010). I Nederland hekket 300-400 par i 2012 (Anonym 2017).

Ett individ ble sett på Svalbard sommeren 2003 og 2004 (Bangjord 2004). Hekket sammen med hvitkinngås i Kongsfjorden på Svalbard sommeren 2006 (http://www.svalbardbirds.com). Det er gjort flere observasjoner av enslige individer av denne arten sammen med andre gjess langs norskekysten de senere år. Dette dreier seg trolig om kun ett individ årlig. Det er sannsynlig at dette er samme individ som også dukker opp på Svalbard.

Det er sannsynlig at individer sett langs norskekysten og på Svalbard stammer fra bestanden i Europa, men det kan heller ikke utelukkes at det forekommer fugler fra den ville bestanden i Nord-Amerika.

Det er kun observert ett enkelt individ i Norge i de senere år.

Som for kanadagås er det grunn til å tro at polargåsa kan hybridisere med andre arter, inkludert hvitkinngås på Svalbard. Det er ukjent om det kan forekomme tilbakekryssing (introgresjon), men det er trolig siden det skjer med kanadagås (McCarthy 2008).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Slik situasjonen er nå anses det som svært lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge. Arten opptrer svært fåtallig i Norge, men kan potensielt ha en økologisk effekt gjennom introgresjon med stedegne arter. Samlet sett gir dette risikokategorien "Lav risiko" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig bare ett individ i Norge årlig
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Kun enkeltindivider observeres. Fåtallig forekommende i Danmark og Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Branta leucopsis Nei Nei Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er knyttet til åpne landskap, gjerne med våtmarker

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 2 10 1 2 10
Forekomstareal (km2) 0 1 2 10 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er gjort flere observasjoner av enslige individer av denne arten sammen med andre gjess langs norskekysten de senere år. Dette dreier seg trolig om kun ett individ årlig. Det er sannsynlig at dette er samme individ som også dukker opp på Svalbard.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 136 136

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder ✘
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ett individ ble sett på Svalbard sommeren 2003 og 2004 (Bangjord 2004). Hekket sammen med hvitkinngås i Kongsfjorden på Svalbard sommeren 2006 (http://www.svalbardbirds.com). Det er gjort flere observasjoner av enslige individer av denne arten sammen med andre gjess langs norskekysten de senere år. Dette dreier seg trolig om kun ett individ årlig. Det er sannsynlig at dette er samme individ som også dukker opp på Svalbard.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1900 2017 Svalbard 30
( 30   *  1) 		120
( 120   *  1) 		Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer Ro,Mr,St,Nt,No,Fi,Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Hekker på tundraen i Canada og Alaska. Er nylig utskilt som egen art fra kanadagås. Arten finnes i fugleparker i Europa, og også med en liten frittlevende bestand (Kampe-Persson 2010). I Nederland hekket 300-400 par i 2012 (Anonym 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten finnes i fugleparker i Europa, og også med en liten frittlevende bestand (Kampe-Persson 2010). I Nederland hekket 300-400 par i 2012 (Anonym 2017). Det er sannsynlig at individer sett langs norskekysten og på Svalbard stammer fra denne bestanden, men det kan heller ikke utelukkes at det forekommer fugler fra den ville bestanden i Nord-Amerika.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2003 Svalbard

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T9 Mosetundra
0.0-1.9
0.0
T10 Arktisk steppe
0.0-1.9
0.0
T9 Mosetundra
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ca. årlig 1 Pågående Arten observeres tilnærmet årlig i Norge, men kun enkeltindivider, som trolig kommer fra den lille, forvillede bestanden i Europa.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
  • Bangjord, G. 2004. Fugler på Svalbard og Jan Mayen 2004. Lokal rapport og sjeldenhetskomite for fugl på Svalbard og Jan Mayen. Meddelelse nr. 1.
  • del Hoyo, J., Collar, N. & Kirwan, G.M. 2017. Cackling Goose (Branta hutchinsii). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/467112 on 5 August 2017)
  • Anonym 2017. Kleine Canadese Gans. https://www.sovon.nl/nl/soort/1664. SOVON

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Branta hutchinsii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1088