Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Alectoris rufa rødhøne

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er terrestrisk.

Rødhøna er en hønsefugl som er hjemmehørende i det sørlige Europa, men som har en stor, forvillet bestand i Storbritannia. Bestanden der er nå i størrelsesorden 82000 par (Holling 2017). I Nederland hekket 3-10 par i 1998-2000 (Anonym 2017). Arten er knyttet til tørre, åpne områder.

Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet, men uten at bestander har etablert seg. Et ukjent antall individer ble satt ut på Malmøya, Larvik, Vestfold i 1989-1990, og sommeren 1990 ble en hunn med unger observert her (Bevanger 2005). Dette er det eneste kjente hekkefunn i Norge.

De norske funn dreier seg om fugler som er satt ut til trening av fuglehunder.

Det er kun observert 4 individer i Norge etter år 2000.

Det foreligger ingen kjente økologiske effekter fra land hvor arten er innført (Miljøstyrelsen 2017).

Konklusjon

Eneste hekkefunn i Norge er fra 1990, og det er kun observert 4 individer etter år 2000. Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge på 2000-tallet. Det er ingen kjente økologiske effekter på stedegne arter. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien "ingen kjent risiko" (NK).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Hekker kun sporadisk. Sist påvist i 1990. Svært få individer observeres.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Hekker kun sporadisk. Sist påvist i 1990. Svært få individer observeres. Hekker kun sporadisk i Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten opptrer hovedsakelig i tørre, åpne områder. Kan også opptre i nemoral sone

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 4 1 2 4 4 8 16
Forekomstareal (km2) 0 1 1 1 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er kun observert 4 ganger i Sør-Norge etter år 2000, men med potensielle endringer i klimaet kan det tenkes at arten kan opptre flere steder i Sør-Norge
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 6262 6262

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet, men uten at bestander har etablert seg. Et ukjent antall individer ble satt ut på Malmøya, Larvik, Vestfold i 1989-1990, og sommeren 1990 ble en hunn med unger observert her (Bevanger 2005). Dette er det eneste kjente hekkefunn i Norge.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 2017 4
( 4   *  2) 		12
( 12   *  2) 		Kun 4 observasjoner av enkeltindivider i Norge etter år 2000 Op,Bu,Ve,Ro,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Rødhøna ble satt ut i Storbritannia fra slutten av 1600-tallet, og bestanden teller nå ca 82000 par her (Holling 2017). I Nederland hekket 3-10 par i 1998-2000 (Anonym 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten er blitt satt ut flere steder i Sør-Norge siden slutten av 1800-tallet for jaktformål

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1990 Malmøya, Larvik, Vestfold

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Trening av fuglehunder

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Trening av fuglehunder

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • McGowan, P.J.K., Kirwan, G.M. & Boesman, P. 2017. Red-legged Partridge (Alectoris rufa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/53383 on 30 May 2017)
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Rødhøne (Alectoris rufa)fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget
  • Anonym 2017. Rode Patrijs. https://www.sovon.nl/nl/soort/3580 SOVON

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Alectoris rufa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2026, 15. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1076