Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Aix sponsa brudeand

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Brudeanda er hjemmehørende i Nord-Amerika sør til Texas og Cuba. Den er en huleruger og er knyttet til ferskvann omgitt av løv- eller blandingsskog. En forvillet bestand eksisterer i Europa. Arten ble innført til Europa som prydfugl i parker og hager. Rømte individer ble første gang registrert i Storbritannia i 1890-årene (Banks et al. 2008). Hekker i forvillet bestand i lite antall i flere europeiske land som feks Storbritannia (ca 3 par), Belgia (25-30 par) og Tyskland (25-40 par) (Banks et al. 2008; Gedeon et al. 2014; Holling 2017).

Arten er observert i lite antall siden ca 1978 i Sør-Norge. Det observeres relativt regelmessig et fåtall individer i Norge (i 2013 ble ca 7 individer observert, og i 2014 var antallet 3 individer). De aller fleste av funnene er hanner. Minst 2 par ble observert frittflygende i en fuglepark på Nærbø, Hå, Rogaland i 2017-2018 (Alf Tore Mjøs, pers. med.).

Det er vanskelig å avgjøre om de norske funn dreier seg om rømte parkfugler eller fugler fra frittlevende bestander i Europa.

Forekommer svært sjelden i Norge. Frittflygende fugler i fugleparker, o.l. kan representere en risiko for spredning i norsk natur.

Arten er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kaie, skogdue, kvinand og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Marchant 2016; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering med en del andearter er kjent fra fangenskap, men utenfor fangenskap er det kun kjent hos stokkand og kvinand. Ingen kjente tilfeller av introgresjon (McCarthy 2006).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kun et fåtall individer observeres tilnærmet årlig. Økologisk effekt (konkurrranse om plass og hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien "ingen kjent risiko" (NK), men tenderer mot risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av at arten potensielt kan ha en økologisk effekt på stedegne arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen hekkefunn. Noen få observasjoner tilnærmet årlig, stort sett av hanner.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Arten har ikke økt sin utbredelse i de senere år. Forekommer sjelden i Norge. Hekker ikke i Danmark og Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Corvus monedula LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Columba oenas LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Bucephala clangula LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten opptrer hovedsakelig i nemoral og sørboreal sone, ved ferskvann omkranset av løv- eller blandingsskog

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 3 1 1 2 3 3 6
Forekomstareal (km2) 0 1 1 1 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er observert over store deler av Sør-Norge, med unntak av midtre og nordre deler av Vestlandet. Observert tilnærmet årlig i lite antall, men få registreringer foreligger etter 2014. Minst 2 par ble observert frittflygende i en fuglepark på Nærbø, Hå, Rogaland i 2017-2018 (Alf Tore Mjøs, pers. med.). I beregning av bestandsstørrelse har vi vurdert gjennomsnittlig antall individer i perioden 2012-2017.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 159570 159570

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er observert i lite antall siden ca 1978 i Sør-Norge. Det observeres relativt regelmessig et fåtall individer i Norge (i 2013 ble ca 7 individer observert, og i 2014 var antallet 3 individer). De aller fleste av funnene er hanner. Minst 2 par ble observert frittflygende i en fuglepark på Nærbø, Hå, Rogaland i 2017-2018 (Alf Tore Mjøs, pers. med.).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 2017 200
( 200   *  1) 		140
( 140   *  2) 		Antall individer (200) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere. I 2013 ble ca 7 individer observert, og i 2014 var antallet 3 individer. Minst 2 par ble observert frittflygende i en fuglepark på Nærbø, Hå, Rogaland i 2017-2018 Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Forekommer vanlig som parkfugl i Europa. Rømte individer ble første gang registrert i Storbritannia i 1890-årene (Banks et al. 2008). Hekker i forvillet bestand i lite antall i flere europeiske land som feks Storbritannia (ca 3 par), Belgia (25-30 par) og Tyskland (25-40 par) (Banks et al. 2008; Gedeon et al. 2014; Holling 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Noen individer kan ha rømt fra private samlinger, mens andre kan stamme fra etablerte bestander i våre naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1978 Grudavatnet, Klepp, Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Omfang og hyppighet er ukjent.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Ukjent Omfang og hyppighet er ukjent.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent om det har forekommet rømninger fra slike anlegg.
kjæledyr (inkl. fra private terrarier/akvarier) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent om det har forekommet rømninger fra slike anlegg.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er mest trolig at fugler sett i Norge har spredd seg fra frittlevende bestander i Europa.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Bentz, P.-G. 1986. Sjeldne fugler i Norge i 1983. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF), NZF og NOF. Vår Fuglefauna 9: 29-33
  • Marchant, J. 2016. Carolina Wood Duck, Aix sponsa NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. 2017. Wood Duck (Aix sponsa). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52854 on 30 May 2017)
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • BirdLife International 2016. Aix sponsa. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680104A92843477. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22680104A92843477.en. Downloaded on 30 May 2017
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Brudeand (Aix sponsa)fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Aix sponsa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1074