Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Zonitoides arboreus gartnerglanssnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Gartnerglanssnegl, Zonitoides arboreus (Zonitidae), er en liten snegl som først og fremst er kjent som en skadegjører i veksthus. Arten kommer trolig opprinnelig fra Nord-Amerika.

Gartnerglanssnegl er kjent fra ni områder i Norge: Sarpsborg; flisfylling ved Borregaard (K.M. Olsen leg. 1999), Fredrikstad; søppelfyllingsområdet på Øra (K.M. Olsen leg. 2001), Oslo; 1) drivhus ved Bryn (H.W. Waldén leg. 1969), 2) drivhus og komposthaug ved botanisk hage (H.W. Waldén leg. 1967 og K.M. Olsen leg. 1992, 1993, 1999, 2001), 3) drivhus ved Universitetet i Oslo, Blindern (K.M. Olsen leg. 1992) og 4) kompostplassen og nærliggende skogområde ved Sogn (K.M. Olsen leg. 1992, 1999), Hurum, diverse flisfyllinger o.l. rundt Tofte cellulose (K.M. Olsen leg. 1998, 1999, 2001), Arendal; drivhus på Strømsbu (K.M. Olsen leg. 1992) og Bergen; drivhus i botanisk hage (T. Solhøy leg. ca. 1967 (Solhøy 1977)).

Arten sprer seg med plantemateriale, jord og annen last tilsvarende andre landlevende snegler.

Arten er ikke påtruffet langt fra sterkt menneskepåvirkete biotoper, som veksthus, komposthauger og flis-/barkfyllinger i Norge, og anses å ha liten mulighet til å spre seg ut i norsk natur. Kun på én lokalitet, ved Sogn i Oslo, er den funnet i noe som kan minne om naturlige forhold, men skogområdet ligger tett inntil en kompostplass, og dyrene har nok hovedsakelig tilhold der.

Arten anses å ikke utgjøre noen risiko for stedegne arter på kort sikt.

Konklusjon

Gartnerglanssnegl er først og fremst funnet i veksthus og komposthauger samt andre fyllinger og anses å ha liten mulighet å spre seg i norsk natur. Arten er derfor vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 88 88 88 88
Forekomstareal (km2) 28 30 40 50 840 1120 1400
Utbredelsesområde (km2) 6490
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 30 40 50

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gartnerglanssnegl er kjent fra ni områder i Norge: Sarpsborg; flisfylling ved Borregaard (K.M. Olsen leg. 1999), Fredrikstad; søppelfyllingsområdet på Øra (K.M. Olsen leg. 2001), Oslo; 1) drivhus ved Bryn (H.W. Waldén leg. 1969), 2) drivhus og komposthaug ved botanisk hage (H.W. Waldén leg. 1967 og K.M. Olsen leg. 1992, 1993, 1999, 2001), 3) drivhus ved Universitetet i Oslo, Blindern (K.M. Olsen leg. 1992) og 4) kompostplassen og nærliggende skogområde ved Sogn (K.M. Olsen leg. 1992, 1999), Hurum, diverse flisfyllinger o.l. rundt Tofte cellulose (K.M. Olsen leg. 1998, 1999, 2001), Arendal; drivhus på Strømsbu (K.M. Olsen leg. 1992) og Bergen; drivhus i botanisk hage (T. Solhøy leg. ca. 1967 (Solhøy 1977)).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1967 2011 88
( 88   *  1) 		28
( 28   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Waldén (1960) oppgir 27 funn spredt over store deler av Sverige, hvorav kun ett fra friland. Første belegg stammer fra 1938, men man ble oppmerksom på arten noe senere (Waldén 1953, 1960). Relativt få land i Europa rapporterer om frilandsfunn.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1967

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T4 Levende planter på land
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Introduksjon Ca. årlig Ukjent Ukjent
med container/last Introduksjon Ca. årlig Ukjent Ukjent
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Skadegjører på vekster i drivhus
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kerney M.P. og Cameron R.A.D. 1994. Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
  • Waldén H.W. 1953. Några intressanta problem som anknyter til Zonitoides arboreus, en för Sverige ny, anthropokor landsnäcka Fauna och flora, Stockholm 48: 219–224
  • Waldén H.W. 1960. Om ett par för Sverige nya, anthropochora landmollusker, Limax valentianus Férussac och Deroceras caruanae (Pollonera), jämte några andra, kulturbundna arter Göteborgs Kungliga Vetenskaps- och Vitterhets-Samhälles Handlingar. Sjätte följden. Serie B 8 (8): 1–48
  • Solhøy T. 1977. Provisorisk bestemmelsestabell. Vestlandets terrestre gastropoder Zoologisk Museum, Univ. i Bergen 29 s.

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Zonitoides arboreus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1068