Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Planorbarius corneus storskivesnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er limnisk.

Storskivesnegl Planorbarius corneus er påvist i dammer og innsjøer og utlandet også i elver og kanaler.

I Norge er arten funnet i Øvre og Nedre Frognerdam, Tøyendammen og Østensjøvannet i Oslo (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990, K.M. Olsen upubl.). Det finnes også et eldre funn fra Jarlsberg i Vestfold (Økland 1990). Den er videre påvist i Frydensborgdammen ved Kragerø (Økland 1990, Olberg mfl. 2010 ) og Kristiansborgvatn ved Bergen (Økland 1990, Artskart). I 2012 ble den funnet i Bentsekulpen i Ski, Akershus av K. M. Olsen (jf. Artskart).

I likhet med andre ferskvannssnegler vil Storskivesnegl kunne spre seg til nye lokaliteter ved hjelp av fugler. Arten er tidligere satt ut i Osloområdet og det antas at flere av de øvrige lokalitetene i Norge også har sin opprinnelse fra utsettinger (Økland 1990, Poschwitz 1997).

Det er gjort svært få funn av arten utover de gamle lokalitetene der den er satt ut/antatt satt ut og invasjonspotensialet er trolig lavt.

Det er ikke rapportert om spesielle økologiske effekter av arten.

Konklusjon

Arten kan være ganske tallrik på de stedene den finnes, men den har vist liten eller ingen evne til å spre seg på egen hånd til andre lokaliteter enn der den (formodentlig) er satt ut av mennesker. Det er derfor liten grunn til å tro at arten utgjør noen trussel for stedegne arter. Arten vurderes å ha lav risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Dataene baserer seg på informasjon fra Artskart.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er få nyere funn av arten og økningen i forekomstareal er derfor liten, sannsynligvisingen økning siste år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er tilknyttet dammer og innsjøer.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 28 1 2 3 28 56 84
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Til tross for at mange potensielle lokaliteter er undersøkt, er det gjort få funn av arten. Mørketallene er derfor lave.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 32 84 168

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge er arten funnet i Øvre og Nedre Frognerdam, Tøyendammen og Østensjøvannet i Oslo (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990, K.M. Olsen upubl.). Det finnes også et eldre funn fra Jarlsberg i Vestfold (Økland 1990). Den er videre påvist i Frydensborgdammen ved Kragerø (Økland 1990, Olberg mfl. 2010 ) og Kristiansborgvatn ved Bergen (Økland 1990, Artskart). I 2012 ble den funnet i Bentsekulpen i Ski, Akershus av K. M. Olsen (jf. Artskart).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1897 2016 28
( 28   *  2) 		OsA,Ve,Te,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har en ganske vid utbredelse i Sør-Sverige (Hubendick 1947, Artportalen (http://www.artportalen.se/bugs/uttag_karta.asp?art=106624&art_leaf=True)). Også kjent fra Danmark og Finland (Glöer 2002). Finnes ellers i det meste av Europa, inkludert Storbritannia.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Kommer trolig opprinnelig fra Europa, men vanskelig å spesifisere nærmere på klimasone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten ble sannsynligvis introdusert fra Europa, men vanskelig å angi mer spesifikt.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - <1897

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur <1897 Formodentlig er det den opprinnelige, utsatte populasjonen i Frognerdammen som fremdeles finnes der.

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten er sannsynligvis satt ut i flere av lokalitetene i Norge.
øvrige blindpassasjerer Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det antas at arten kan bli spredd via fugler.
med mennesker og deres bagasje Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det antas at arten kan spres via mennesker.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Økland J. og Økland K.A. 2002. Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge Fauna, Oslo 55 (3): 116–135
  • Olberg S., Gammelmo Ø., Laugsand A., Lønnve O.J., Reiso S. og Olsen K.M. 2010. Registrering av insekter i Frydensborg plante- og dyrefredningsområde i Kragerø kommune – faglig grunnlag for forvaltningsplan BioFokus-rapport 2010-37 24 s.
  • Glöer P. 2002. Die Süsswassergastropoden Nord- und Mitteleuropas. Bestimmungsschlüssel, Lebensweise, Verbreitung Die Tierwelt Deutschlands 73: 327 s.
  • Hubendick B. 1947. Die Verbreitungsverhältnisse der limnischen Gastropoden in Südschweden Zoologiska Bidrag från Uppsala 24: 419–559
  • Tidemand-Ruud J. 1898. Land- og ferskvandsmollusker i Kragerø omegn Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 34: 241–248
  • Proschwitz T.v. 1997. Bithynia tentaculata (L.) i Norge – en sjelden snegleart ved randen av sin vestgrense, samt litt om spredning av ferskvannssnegler Fauna, Oslo 50 (3): 102–107
  • Økland, J. 1990. Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s

Siden siteres som:

Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Planorbarius corneus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1066