Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Limax maximus boakjølsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,3E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Boakjølsnegl, Limax maximus, også kalt stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl, er en relativt stor snegle som varierer i farge fra ensfarget brun til den mer karakteristiske formen med striper langs kroppen og mørke prikker.

Arten ble første gang registrert i Norge i juli 1870, da seks eksemplarer ble funnet på ulike steder i "Laurvigs Bøgelund" (Jensen 1873). Frem til 1925 (Økland 1925), var den funnet flere steder, men kun i byer (Oslo, Larvik, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen). Siste oppdatering om artens utbredelse ble gjort av Dolmen og Winge (1997), som rapporterer funn helt nord til Troms. Den hadde da i mellomtiden nådd Trondheim (1950), Levanger (1978) og Tromsø (1991). Her angis også en del funn fra mer grisgrendte strøk. Et hittil upublisert funn (men som har ligget i Artskart noen år) fra Gamvik (1993) viser at arten sannsynligvis også har nådd Finnmark (et ungdyr med noe utypisk fargemønster, leg. K.M. Olsen, det. H.W. Waldén 1998). Waldéns upubliserte innsamlinger på Vestlandet på 1980-tallet tetter lukene der (Waldéns dagbøker, kopier hos Zoologisk museum i Oslo), og Syvertsen (2001) fyller igjen luken på Helgeland.

Boakjølsnegl spres i stor grad med organisk materiale og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler.

Arten har i stor grad realisert sitt invasjonspotensial i Norge siden den trolig har vært i landet siden midten av 1800-tallet og er nå utbredt i store deler av landet.

Boakjølsnegl er kjent for å kunne gjøre skade på hageplanter og jordbruksvekster (Kozlowski 2011), men lite er kjent om effekter på biologisk mangfold av ville vekster med noen unntak som Hawaii (Joe og Daehler 2008) og boreal skog i Nord-Amerika (Gosse et al. 2011). Det er imidlertid kjent at den kan være aggressiv overfor andre snegler og at den kan fortrenge særlig store snegler i områder der den opptrer (Rollo og Wellington 1979, Winter mfl. 2009, Ørmen mfl. 2010). I førstnevnte studie går det også frem at den ikke har samme atferd overfor skallbærende snegler.

Konklusjon

Boakjølsnegl har en lang historie her til lands og forekommer i alle landsdeler. I enkelte tilfeller kan den opptre i store antall og utgjøre et problem for hageeiere og jordbruksvekster. Den er også kjent som en aggresiv art som lokalt kan fortrenge stedegne arter. Arten er derfor vurdert til "høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekriteriet er basert på registrerte forekomster i Artskart.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
59
Beskriv underliggende antakelser og data
Antakelsen er basert på registrerte funn i Artsobservasjoner.no
Ekspansjonshastighet i m/år
325.65

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arion ater LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Arion silvaticus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Limax cinereoniger LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Cervus elaphus Nei Elaphostrongylus cervi 1 Ja Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 709 709 709 709
Forekomstareal (km2) 528 1 5 10 528 2640 5280
Utbredelsesområde (km2) 333576
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 500 5000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang registrert i Norge i juli 1870, da seks eksemplarer ble funnet på ulike steder i "Laurvigs Bøgelund" (Jensen 1873). Frem til 1925 (Økland 1925), var den funnet flere steder, men kun i byer (Oslo, Larvik, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen). Siste oppdatering om artens utbredelse ble gjort av Dolmen og Winge (1997), som rapporterer funn helt nord til Troms. Den hadde da i mellomtiden nådd Trondheim (1950), Levanger (1978) og Tromsø (1991). Her angis også en del funn fra mer grisgrendte strøk. Et hittil upublisert funn (men som har ligget i Artskart noen år) fra Gamvik (1993) viser at arten sannsynligvis også har nådd Finnmark (et ungdyr med noe utypisk fargemønster, leg. K.M. Olsen, det. H.W. Waldén 1998). Waldéns upubliserte innsamlinger på Vestlandet på 1980-tallet tetter lukene der (Waldéns dagbøker, kopier hos Zoologisk museum i Oslo), og Syvertsen (2001) fyller igjen luken på Helgeland.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1870 2012 709
( 709   *  1)
528
( 528   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Boakjølsnegl har sin naturlige utbredelse i Middelhavs-området og vestlige deler av Europa, men har spredt seg til store deler av verden siden 1800-tallet. Første funn i Sverige ble registrert i Stockholm i 1833 (Proschwitz 1994). I Göteborg gikk det ytterligere hundre år før arten ble funnet. I dag finnes den på utallige steder, og også i mer naturlige habitater (Proschwitz 2009).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1870

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1870 Bøkeskogen, Larvik (Jensen 1873)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
10.0-19.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
10.0-19.9
0.0
TS-T4 Levende planter på land
0.0
TS-T8 Lav og markboende sopp
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Spredning Ukjent Ukjent Pågående
med container/last Spredning Ukjent Ukjent Pågående
som parasitter på/i planter Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
av hageavfall o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Skadegjører i enkelte matvekster, særlig i drivhus
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jensen O.S. 1873. Indberetning om en i Sommeren 1870 foretagen Reise i Kristiania og Kristiansands Stift forat undersøge Land- og Ferskvands-Molluskerne tilligemed Iglerne. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 9: 146–188
  • Økland, F. 1925. Die Verbreitung der Landgastropoden Norwegens. Jacob Dybvad. Oslo. 168+XII+1
  • Dolmen D. og Winge K. 1997. Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lusitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4: 24+9 s.
  • Proschwitz T.v. 1994. Pantersnigeln och masksnigeln – två för Dalsland nya, människospridda snigelarter Natur på Dal 20 (1): 14–19
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Winter B., Ørmen T. og Bøckman P. 2009. En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus Fauna, Oslo 62 (4): 106–111
  • Ørmen T., Winter B. og Bøckman P. 2010. Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion Fauna, Oslo 63 (3): 94–99
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta Bohusläns museums förlag 160 s.
  • Proschwitz T.v 2009. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2008 – snails, slugs and mussels – with some notes on the slug Limacus flavus (Linnaeus) – refound in Sweden, and Balea heydeni von Maltzan – a land snail species new to Sweden Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2009: 47–68
  • Syvertsen P.O. 2001. Boasnegl påvist på Helgeland Ranas Dyreliv 22: 34–36
  • Joe, S.M. & Daehler, C.C. 2008. Invasive slugs as under-appreciated obstacles to rare plant restoration: evidence from the Hawaiian Islands. Biological Invasions 10: 245-255
  • Gosse, J., Hermanutz, L., McLaren, B., Deering, P. & Knight, T. 2011. Degradation of Boreal Forests by Nonnative Herbivores in Newfoundland's National Parks: Recommendations for Ecosystem Restoration Natural Areas Journal 31: 331-339
  • Rollo, C.D. and Wellington, W.G. 1979. Intra- and interspecific agnostic behaviour among terrestrial slugs (Pulmonata: Stylommatophora) Canadian Journal of Zoology 57: 846-855

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Limax maximus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 29. november) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1064