Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Helix pomatia vinbergsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,3E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Vinbergsnegl, Helix pomatia (Helicidae), er en relativ stor snegl som brukes i matretten escargot. Arten er på verdens basis ikke beskrevet som en invaderende art, men har blitt rapportert til å gjøre skade i jordbruksvekster (Govorushko 2012). Arten kommer opprinnelig fra mellom- og sørøst-Europa.

Den første kjente opptredenen til arten i Norge stammer angivelig fra Botanisk hage i Oslo (Friele 1853), men ifølge Esmark (1886) er denne opplysningen tvilsom. Ifølge Bevanger (2005) er utsetting av arten på Nesøya i Asker i 1952 (mens det hos Christiansen (1973) står "ca. 1953") opphav til den første etableringen i Norge. Det finnes nå mange kjente bestander som både er store og formodentlig vel etablerte.

Vinbergsnegl blir importert til matlaging og blir i tillegg spredt bevisst og ubevisst i Norge.

Arten finnes nå veletablert på mange steder i Norge, særlig langs Oslofjorden. Det er grunn til å anta at den fremdeles spres til stadig nye steder. Noen av disse stedene får levedyktige bestander, mens andre går til grunne. Individer kan bli minst 37 år gamle (Proschwitz 2009), så selv om det kun finnes enkelte levedyktige blant de inførte individene, så vil de kunne opprettholde og bygge opp bestanden over lang tid. I likhet med mange andre skallsnegler så er vinbergsneglen avhengig av kalk for å bygge opp skallet og man kan dermed forvente at arten blir mer tallrik i kalkrike habitater.

Stedvis opptrer arten i så tette bestander at den må antas å ha effekter på andre arter, både konkurrenter og fødeemner, i de samme områdene. Den opptrer imidlertid sjelden i områder langt fra menneskelig aktivitet, men kan etablere seg i kalkrike naturlige habitat.

Konklusjon

Vinbergsnegl har etablert seg mange steder i Norge og kan ha en viss effekt på stedegne snegler og planter, særlig i kalkrike habitat. Arten er derfor vurdert til "høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekriteriet er basert på registrerte forekomster i Artskart.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
27
Beskriv underliggende antakelser og data
Antakelsen er basert på registrerte funn i Artsobservasjoner.no
Ekspansjonshastighet i m/år
657.36

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arianta arbustorum LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T40 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 450 1 5 225 450 2250
Forekomstareal (km2) 148 1 5 74 148 740
Utbredelsesområde (km2) 90170
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Bestandsstørrelsen er basert på funn registerert i artsobservasjoner.no. Siden arten er funnet mange steder i sør-Norge samt i Troms så forventes den å potensielt etablere seg i store deler av Norge om 50 år. Siden arten trives best i kalkrike habitater så kan man forvente at arten vil bli mer utbredt i områder med kalkrike bergarter.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 150 300 500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Den første kjente opptredenen til arten i Norge stammer angivelig fra Botanisk hage i Oslo (Friele 1853), men ifølge Esmark (1886) er denne opplysningen tvilsom. Ifølge Bevanger (2005) er utsetting av arten på Nesøya i Asker i 1952 (mens det hos Christiansen (1973) står "ca. 1953") opphav til den første etableringen i Norge. Det finnes nå mange kjente bestander som både er store og formodentlig vel etablerte.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 2011 450
( 450   *  1) 		148
( 148   *  1) 		Opplysninger fra Artskart, supplert med data fra BioFokus, Naturhistorisk Museum i Oslo og litteratur (Backhuys 1969, Vik 1971). Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Sverige regner man med at arten ble innført i Middelalderen, av konger og adelsmenn som ønsket arten i sine slottsgårder og parker og av munker, da arten ble regnet som fisk og følgelig kunne spises i fasteperioden (Proschwitz 2009).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - <1853

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1952 Nesøya, Asker (Bevanger 2005)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til salg av levende mat, fôr eller agn Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra levende mat, fôr eller agn Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Helix pomatia eller Vingbergsnegl brukes i matlaging
med container/last Introduksjon Ca. årlig Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Kan gjøre skade på matvekster
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Christiansen M.E. 1973. Vinbergsneglen formerer seg i Sørøst-Norge Fauna, Oslo 26 (3): 213
  • Kerney M.P. og Cameron R.A.D. 1994. Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
  • Esmark B. 1886. On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
  • Vik R. 1971. Vinbergsneglen overvintrer og formerer seg i det sørøstlige Norge Fauna, Oslo 24 (1): 49
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta Bohusläns museums förlag 160 s.
  • Backhuys W. 1969. Notes on a collection of non-marine Mollusca from the province of Sør Trøndelag, Norway Basteria 33 (5–6): 69–83
  • Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen Feilberg & Landmark. Christiania V+65 s.
  • Govorushku, S.M. 2012. Natural processes and human impacts - interactions between humanity and the environment Springer Verlag
  • Bloszyk, J.B., Rybska, E., Kalinowski, T., Jankowiak, A. and Napierala, A. 2012. Assessment of abundance and distribution of the roman snail (Helix pomatia L.) in Poland. II. Podlanskie Voivodeship Folia Malacologica 20: 305-309

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Helix pomatia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. May) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1062