Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Boettgerilla pallens ormesnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Ormesnegl, Boettgerilla pallens (Boettgerillidae), antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus-området, men har spredt seg til store deler av Europa i løpet av de siste 40 årene.

Det er ikke laget noen samlet oversikt over norske funn. Reise mfl. (2000) er de første som nevner arten fra Norge, men helt uten detaljer utenom at funnet ble gjort i 1998. Ifølge Ted von Proschwitz (pers. medd.) ble funnet gjort i Halden. I 1999 ble arten funnet to steder i Oslo og ett sted i Bærum (K.M. Olsen leg.), så det er mye som tyder på at den har vært i Norge en god stund før 1998. Senere er det gjort noen titalls funn, i hvert fall i Oslo, Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal (Hatteland et al. 2011; K.M. Olsen pers. medd., T. Solhøy pers. medd. og B.A. Hatteland pers. obs.). Grunnet artens dels underjordiske levevis er den vanskelig å kartlegge, og de relativt få faktiske registreringene sier lite om hvor vanlig og utbredt arten egentlig har blitt.

I likhet med andre landsnegler så sprer ormesneglen seg med plantemateriale og diverse landtransport. Siden denne arten i stor grad er jordlevende kan man forvente at den sprer seg i større grad med jord enn andre snegler.

Arten har spredt seg til store deler av Sentral og Nord-Europa og vi kan derfor forvente at den har spredt seg til store deler av Sør-Norge.

Økologiske effekter av invasjon av ormesnegl er lite kjent. Det kan likevel antas at den har en viss påvirkning på jordbunnsfauna.

Konklusjon

Arten er opplagt vel etablert flere steder i Norge, Dens delvis underjordiske levevis gjør at arten nok er mye mer utbredt enn det som hittil har blitt registrert. Det er derfor også vanskelig å vurdere effekter av denne arten på norsk natur. Det er likevel ikke særlig sannsynlig at den noen gang vil utgjøre noen betydelig risiko for stedegen norsk flora og fauna. Arten er derfor vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekriteriet er basert på registrerte forekomster per 2017.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1
Beskriv underliggende antakelser og data
Antakelsen er basert på registreringer i Artskart.
Ekspansjonshastighet i m/år
4.57

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 35 1 1 35 35 35
Forekomstareal (km2) 76 10 50 100 760 3800 7600
Utbredelsesområde (km2) 38118
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Boettgerilla pallens har blitt registrert i studier av snegler i Hordaland (Hatteland et al. 2011) og Møre og Romsdal (Hatteland, B.A. upubliserte data), samt av Biofokus. Men arten er trolig utbredt i store deler av Sør-Norge. Dette basert på at den har spredt seg til store deler av Europa samt at den delvis lever underjordisk og derfor ofte blir oversett.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 5000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er ikke laget noen samlet oversikt over norske funn. Reise mfl. (2000) er de første som nevner arten fra Norge, men helt uten detaljer utenom at funnet ble gjort i 1998. Ifølge Ted von Proschwitz (pers. medd.) ble funnet gjort i Halden. I 1999 ble arten funnet to steder i Oslo og ett sted i Bærum (K.M. Olsen leg.), så det er mye som tyder på at den har vært i Norge en god stund før 1998. Senere er det gjort noen titalls funn, i hvert fall i Oslo, Telemark, Hordaland og Møre og Romsdal (Hatteland et al. 2011; K.M. Olsen pers. medd., T. Solhøy pers. medd. og B.A. Hatteland pers. obs.). Grunnet artens dels underjordiske levevis er den vanskelig å kartlegge, og de relativt få faktiske registreringene sier lite om hvor vanlig og utbredt arten egentlig har blitt.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 35
( 35   *  1) 		76
( 76   *  1) 		OsA,Te,Va,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ser ut til å ha kommet til Europa rundt 1950 (Tyskland 1949, Polen 1956) (Proschwitz 1994, Reise mfl. 2000). I Finland ble arten funnet i 1968, i veksthus (Valovirta og Nikkinen 1970). Første funn i Sverige er fra 1974 (Kerney og Cameron 1994, Waldén 1984) – i 1994 var den kjent fra rundt 20 lokaliteter (Proschwitz 1994). Etter dette er den funnet i noen eksemplarer nesten hvert år, og pr. 2010 var den kjent fra ti provinser (Proschwitz 2016). Også i Danmark, som i Norge, ble første funn gjort så sent som 1998 (Reise mfl. 2000).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Ukjent -
  • Europa
Boettgerilla pallens antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus, men kan trolig også ha Krim-halvøya i Ukaraina som del av sin naturlige utbredelse.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Europa
  • Sør-Amerika
Arten har blitt registrert i Colombia, Sør-Amerika, men ukjent hvilken del.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1998

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T3 Organisk jord
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
0.0
TS-T3 Organisk jord
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Ukjent Ukjent Pågående
som parasitter på/i planter Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Spredning Ukjent Ukjent Pågående Arten sprer seg særlig med plantemateriale og jord
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kerney M.P. og Cameron R.A.D. 1994. Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
  • Proschwitz T.v. 1994. Masksnigeln – Boettgerilla pallens Simroth – en egendomlig kaukasisk snigelart i spridning med människan i Sverige Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1994: 45–54
  • Proschwitz T.v. 2010. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2009 – snails, slugs and mussels – with some notes on Pupilla pratensis (Clessin) – a land snail species new to Sweden Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2010: 41–62
  • Waldén H.W. 1984. Sveriges landmollusker – en artlista med kommentarer Fauna och flora, Stockholm 79: 29–43
  • Reise H., Hutchinson J.M.C., Forsyth R.G. og Forsyth T.J. 2000. The ecology and rapid spread of the terrestrial slug Boettgerilla pallens in Europe with reference to its recent discovery in North America The Veliger 43 (4): 313–318
  • Valovirta I. og Nikkinen A. 1970. Boettgerilla vermiformis Wiktor (Gastropoda, Parmacellidae) found in Finland Annales Zoologici Fennici 7 (2): 188–190
  • Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. 2011. Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus Bulletin of Entomological Research 101: 675-686
  • von Proschwitz, T. 2016. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Boettgerilla pallens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1060