Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | [41] | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Veivortemjølk Euphorbia esula er en flerårig urt på 0,5-1,5 m. Den stammer fra Sør- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den har noe klonal vekst med utløpere, men hovedsakelig frøreproduksjon. Frøene spres bare i nærområdet hvis de ikke fraktes med dyr, folk, havstrømmer eller transportmidler. Arten er godt etablert på havstrand (tangvoller, grus- og steinstrender) ved Oslofjorden. Den går også inn i eng, men hoveddelen av forekomstene er på veikanter og forstyrret mark.
Arten er beskrevet med tre underarter: subsp. esula gjennom hele Mellom- og Sør-Europa, subsp. tommasiniana mer i østre deler av Europa og Vest-Asia, og mellomformer benevnt som subsp. pseudovirgata og som ofte naturalisert nordover i Europa (Smith & Tutin 1968). Det norske materiale fordeler seg på alle tre i identifikasjoner, uten noe geografisk eller historisk mønster, og er derfor bare behandlet som en kollektiv art. Identifiseringen av mange planter til underart er også meget tvilsom. I Danmark er kjent subsp. esula og subsp. pseudovirgata, den siste som mest hyppig (Hartvig 2015), og vi antar at vi har omtrent samme mønster i Norge (dvs. at vi ikke eller knapt har subsp. tommasiniana).
Veivortemjølk synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, med de første funnene omtrent samtidig i Bu Kongsberg 1842 og Vf Tønsberg: Vallø og i 1855 i Vf Nøtterøy: Hvalø ("Valø"). Bakgrunnen for funnene er uklar, men de kan være en del av denne fremmede artens generelle ekspansjon nordover fra sitt opprinnelsesområde i Mellom-, Sør- og Sørøst-Europa. Den kan dermed ha kommet inn med ulike vektorer, som forurensning med grasfrø etc. Den er ingen utpreget ballastplante, men er funnet på noen få ballastplasser og også etablert tidlig på havstrand ved Oslofjorden der den kan ha kommet med ballastjord dumpet i sjøen. Den har siden hatt en jamn ekspansjon med ca. 20% økning i antall forekomster pr. tiår fram til 1940-tallet, men med omtrent stabil funnfrekvens deretter. Den fyller nå det potensielle norske utbredelsesområdet - nord til Mjøsområdet og de varmere delene av Gudbrandsdalen, kyststrøkene til Vest-Agder, indre Sogn og ved Trondheimsfjorden - med strøfunn ellers nord til Tr Tromsø.
Arten er trolig kommet inn med ulike transportmidler, grasfrø og kanskje med ballastjord. Den er blitt spredt med transportmidler langs veier og jernbaner og med havstrømmer langs kysten.
Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten er nå omtrent stabil i Norge og uten noen merkbare skadevirkninger etter å ha vært i landet i snart 180 år.
Veivortemjølk vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har vært i jamn, langsom ekspansjon i snart 180 år og har nådd sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, men fortsatt med noe rom for fortetning. Til tross for mange bestander, er det vanskelig å påvise noen økologiske skadevirkninger. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 er trolig knyttet til mange nyfunn og en endring i beregningsmåte for invasjonspotensial.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
| Forekomstareal (km2) | 600 | 2 | 4 | 6 | 1200 | 2400 | 3600 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 135000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 1400 | 2700 | 4000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
| Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | |||
| Ho | Hordaland | ✘ | ||
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
| Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | ✘ |
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | ✘ | ||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Veivortemjølk synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, med de første funnene omtrent samtidig i Bu Kongsberg 1842 og Vf Tønsberg: Vallø og i 1855 i Vf Nøtterøy: Hvalø ("Valø"). Bakgrunnen for funnene er uklar, men de kan være en del av denne fremmede artens generelle ekspansjon nordover fra sitt opprinnelsesområde i Mellom-, Sør- og Sørøst-Europa. Den kan dermed ha kommet inn med ulike vektorer, som forurensning med grasfrø etc. Den er ingen utpreget ballastplante, men er funnet på noen få ballastplasser og også etablert tidlig på havstrand ved Oslofjorden der den kan ha kommet med ballastjord dumpet i sjøen. Den har siden hatt en jamn ekspansjon med ca. 20% økning i antall forekomster pr. tiår fram til 1940-tallet, men med omtrent stabil funnfrekvens deretter. Den fyller nå det potensielle norske utbredelsesområdet - nord til Mjøsområdet og de varmere delene av Gudbrandsdalen, kyststrøkene til Vest-Agder, indre Sogn og ved Trondheimsfjorden - med strøfunn ellers nord til Tr Tromsø.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1841 | 1860 | Bu Kongsberg 1842; Vf Tønsberg 1842, Nøtterøy 1855 |
12
( 12 * 1) |
Bu,Ve | |||
| 1861 | 1880 |
24
( 24 * 1) |
Sikkert til stede også i Vestfold. | OsA,He,Bu | |||
| 1881 | 1900 |
72
( 72 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St,Nt | ||||
| 1901 | 1920 |
120
( 120 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Nt | ||||
| 1921 | 1940 |
168
( 168 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Nt,Tr | ||||
| 1941 | 1960 |
240
( 240 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Tr | ||||
| 1961 | 1980 |
276
( 276 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf | ||||
| 1981 | 2000 |
268
( 268 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf | ||||
| 2001 | 2016 |
316
( 316 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Nt | ||||
| 1842 | 2016 |
1108
( 1108 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,Tr |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1842 | Bu Kongsberg: Kongsberg og Vf Tønsberg: Vallø | ||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T24 | Driftvoll |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T29 | Grus- og steindominert strand og strandlinje |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
| med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
| egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Bl.a. med havstrømmer. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Euphorbia esula, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1043