Eranthis hyemalis vinterblom

Vinterblom Eranthis hyemalis er en flerårig urt fra Sør-Europa. Den er kommet inn som hagestaude. Den reproduserer godt i Norge - både med frø og ved deling av knoller - men den sprer seg langsomt (med maur). Der den har anledning, etablerer den seg i plener, ikke for tørre grasbakker, og lysåpen skog av lågurt-typer. Det dyrkete og forvillete materialet kan omfatte mer enn én art, men materialet vurderes her kollektivt under navnet E. hyemalis.

Arten er dokumentert fra svært spredte steder i kyststrøk fra Oslo og Akerhus til ST Trondheim, med første funn som "forvillet" på en avfallshaug i Botanisk hage på Tøyen i Oslo før 1915. Vi regner med at den er ekstremt under-dokumentert fordi den blomstrer i mars-april og er visnet ned lenge før de første botanikere våkner opp etter vinterdvalen. Den er ikke dokumentert fra Østfold, Vestfold, Telemark, Hordaland eller Sogn og Fjordane (sjøl om vi personlig har sett tepper av den i Østfold, Vestfold, Telemark og Hordaland). Arten er i langsom, men jamn etablering med potensial i boreonemoral sone nord til Trondheimsfjord-området.

Arten er innført som hageplante og sprer seg ut fra hager med frø, jord eller annet utkast. Den har langsom viderespredning i naturen med maurspredte frø.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Vinterblom vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er en meget lågvokst urt med blomstring blant de første på våren. Den visner ned før resten av vegetasjonen kommer. Den har frøreproduksjon og vegetativ formering ved deling av knoller. Frøene spres med maur over korte distanser, sjelden mer enn noen titalls meter. Den er kommet inn som hageplante og er forvillet i plener, grasmark nær hager, og i edellauvskog. Den er i langsom, men jamn etablering med potensial i boreonemoral sone nord til Trondheimsområdet, men den gjør ingen påviselig økologisk skade noe sted vi kjenner til.