Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog
Høgstaudegranskog
Høgstaudeskog med bartredominans
Vurderingsenhet av Type 1.3.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier D1:
- Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Enheten omfatter høgstaudeskog med dominans av bartrær, i all hovedsak gran. Høgstaudegranskog består av høyproduktiv skog, ofte i lavereliggende strøk, som er særlig relevant for intensivt skogbruk, med flatehogst og tett planting, noe som endrer skogens karakteristiske struktur og artsmangfold i stor grad. Minst 20% av arealet er utsatt for så intens påvirkning fra skogbruket at vesentlige deler av karakteristisk naturmangfold er betydelig redusert. Dette medfører en vesentlig mer omfattende påvirkning av skogsdrift enn i skog generelt.
Dokumentasjon
Høgstaudegranskog er vidt utbredt som en rekke nokså små forekomster på rik mark. Høy produktivitet gjør den særlig interessant for skogbruket, men deler av forekomstene ligger mindre tilgjengelige enn for f.eks. kalkgranskog. Driftsformen innebærer flatehogst med tett planting og kort omløpstid mellom hogster, slik at skogen får en plantasjelik karakter. Dette endrer økosystemstruktur og -prosesser og reduserer livsmulighetene for karakteristisk artsmangfold i betydelig grad.
Utviklingen framover antas å fortsette omtrent på samme nivå som nå, men trolig med enda mer intensiv utnyttelse av skogen på høyproduktiv mark. Om dette vil innebære omfang og påvirkningsgrad som tilsier lavere eller høyere rødlistekategori, er usikkert. Men framtidig hogst vil i stor grad foregå på mark som tidligere er flatehogd, og vi vurderer derfor at den relative graden av forringelse blir noe redusert.
A: Det er liten indikasjon på vesentlig arealtap, selv om lavlandsforekomster er utsatt for oppdyrking eller nedbygging.
B: Typen er vidt utbredt og både utbredelsesareal og antall forekomster overstiger grense for NT.
C: Neppe vesentlig endring i abiotiske påvirkninger og prosesser siste 50 år eller neste 50 år.
D. Omfattende flateskogbruk med kort omløpstid utgjør en sterk påvirkning på økosystemprosesser og naturmangfold. Siste 50 år anslås at minst 30% av arealet har vært utsatt for så intens påvirkning fra skogbruket at vesentlige deler av karakteristisk naturmangfold er betydelig forringet (>50%).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 5000 | 1.0 | 5000 |
| Utbredelsesareal | 250000 | 1.0 | 250000 |
| Antall forekomster | 1500 | 1.0 | 1500 |
Høgstaudeskog er vidt utbredt som små forekomster over det meste av landet og er angitt å utgjøre ca 6600 km2 av Landsskogtakseringen (Granhus et al. 2012). Gran må antas å utgjøre det aller meste av dette.
Utbredelsesareal og forekomstareal ligger langt over grensen for NT.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Produktiv skogtype særlig relevant for intensivt skogbruk, med tett planting og rask omløpstid, som endrer økosystemprosesser og artsmangfold i betydelig grad. Over tid vil det meste av arealet som ikke er vernet, bli påvirket av flatehogst.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Granhus, A., Hylen, G. & Nilsen, J--E.Ø. 2012. Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009. Ressursoevrsikt fra Skog og landskap 03/2012: 85
Vurderingen siteres som:
Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Høgstaudeskog med bartredominans, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/86