Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog
Kalkgranskog
Kalklågurtskog med bartredominans
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier D1:
- Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Enheten er her definert som kalklågurtskog dominert av bartrær. I hovedsak vil enheten være dominert av gran og er derfor her kalt kalkgranskog, men furu kan også dominere på den aktuelle marktypen, spesielt der gran ikke forekommer (deler av Vestlandet og Nord-Norge). Kalkgranskog er høyproduktiv, forekommer som små arealer ofte i lavereliggende og bygdenære områder og er påvirket av intensivt skogbruk med rask omløpstid og tett planting som endrer typens økologiske karakter vesentlig, samt i noen grad også nedbygging/omgjøring av areal. Både de økologiske effektene og omfanget av skogbrukstiltak er annerledes og vesentlig sterkere for kalkgranskog enn for skog generelt.
Dokumentasjon
Kalkgranskog består av produktiv skog i lavlandet utsatt for noe nedbygging/omgjøring av areal og ikke minst intensivt skogbruk (Brandrud & Bendiksen 2018). Intensivt skogbruk med hyppig hogstomløp i produktiv granskog og tett planting etter flatehogst vil endre økosystemets struktur og funksjon i betydelig grad og gjøre skogen mer lik plantasjeskog. Ved gjentatt flatehogst av tidligere flatehogd kalkgranskog forventes ytterligere homogenisering av bestandene og utarming av karakteristisk artsmangfold.
Av kjente viktige naturtypelokaliteter av kalkgranskog er 13,5% av antall og 38,5% av arealet vernet (Framstad et al. 2016). Andel og arealet av alle forekomster som er vernet, er nok vesentlig lavere.
Andelen vernet kalkgranskog vil trolig øke noe i årene framover, men ellers vil utviklingen trolig fortsette på omtrent samme nivå som nå mht nedbygging/omdisponering og intensivt skogbruk. Etter hvert vil større andel av hogsten foregå på arealer som er flatehogd tidligere. Den relative forringelse på økosystemet vil da være mindre enn ved første gangs flatehogst.
A: Arealtap siste 50 år er usikkert, men neppe over 20%.
B: Selv om enheten ikke utgjør stort samlet areal, er det en rekke vidt utbredte små forekomster, slik at utbredelsesareal og forekomstareal må antas å ligge godt over grensene for NT.
C: Det er ingen spesielle endringer i abiotiske forhold.
D: Betydelig intensivt skogbruk over mye av arealet tilsier at enhetens karakteristiske naturgitte egenskaper er betydelig redusert over mer enn halve arealet i løpet av siste 50 år. Graden av forringelse anses som betydelig (>50%) ved flatehogst, og spesielt ved gjentatte flatehogster, siden dette vil skape et redusert økosystem av plantasjelik karakter. For kommende 50-årsperiode vil trolig den relative forringelsen i økologisk tilstand bli noe lavere, siden mye av hogsten vil foregå i allerede flatehogd skog.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 500 | 1.0 | 500 |
Utbredelsesareal | 150000 | 1.0 | 150000 |
Antall forekomster | 200 | 1.0 | 200 |
Kalkgranskog forekommer som små og spredte lokaliteter i ulike deler av landet (Østlandet, Trøndelag, Nordland). Det er kjent over 360 viktige naturtypelokaliteter av kalkgranskog, på til sammen ca 40 km2, i og utenfor verneområder (Framstad et al. 2017). Om vi også tar med alle antatte/ukjente forekomster i alle hogstklasser er antallet trolig nærmere 2000-3000. Totalarealet er ukjent, men ligger kanskje i størrelsesorden 500 km2.
Spredt forekomst tilsier at EEO og AOO ligger godt over grensene for NT.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Mange små og spredte forekomster, produktive og gjerne i bygdenære strøk gjør typen utsatt for intensivt skogbruk med rask omløpstid og tett planting som endrer typens økologiske karakter vesentlig. Over tid vil trolig det aller meste av ikke vernet kalkgranskog inngå i intentivt skogbruk.
Utbygging av boliger, næringsanlegg, veier etc, så vel som omgjøring til jordbruksmark (særlig tidligere) er viktigste årsaker til arealtap.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | X |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | X |
Vestfold | |
Telemark | X |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | VU | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
Tilsvarer | NT | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
Tilsvarer | NT |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern 2016 NINA Rapport 1352: 149
- Brandrud, T.E. & Bendiksen, E. 2018. Faggrunnlag for kalkbarskog NINA Rapport 1513
Vurderingen siteres som:
Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Kalklågurtskog med bartredominans, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/85