Skogsmark

Skogarealet har vært omtrent stabilt siste 50 år, med noe avgang av skog i lavlandet, i hovedsak pga utbygging, dels også omlegging til beite og nydyrking, og noe tilgang i fjellnære områder (tall for 1990-2015 fra Breidenbach et al. 2017). Global Forest Watch angir ca 3,8% tap av kronedekke i hele perioden 2001-2015, noe som i hovedsak skyldes hogstflater (som tilplantes) og ikke avskoging som sådan; disse tallene vurderes også som mer usikre. Nåværende endringsprosesser, med en viss avgang i lavereliggende strøk og tilgang i fjellnære områder, forventes å fortsette som en følge av arealendringer og klimaendringer. Om nettoendringene vil være marginalt positive eller negative er nokså usikkert.

Fastmarksskogsmark omfatter et stort areal og er vidt utbredt over Norge (langt over grensene for NT etter B1 og B2-kriteriene).

Skogbrann er en viktig naturlig abiotisk forstyrrelse i skog og har stor betydning både for skogens struktur (alders- og treslagsfordeling, mengde og type død ved) og for artsmangfoldet. Brannbekjempelse har imidlertid i lang tid holdt omfang og frekvens av skogbrann på et svært lavt nivå, med betydelige konsekvenser for skogøkosystemenes struktur og dynamikk, men denne faktoren er neppe endret vesentlig siste 50 år. Skogbrann  vil dermed trolig holde seg på et tilsvarende lavt nivå framover, trass i ev. effekter av klimaendringer.

Flatehogst og andre åpne hogstformer har dominert skogsdriften siden ca 1950 og omfatter ca 90% av avvirket areal. Minst 30% av skogarealet er avvirket i løpet av siste 50 år (basert på en årlig rate på 0,6%; se under). Fram til midten av 1990-tallet har hogsten i all hovedsak foregått ved felling av eldre, tidligere plukkhogd skog. Ved åpne hogster i eldre, tidligere plukkhogd skog vil det oppstå et brudd i kontinuiteten i kronedekket, med effekter på artsmangfold over og under bakken. Vi vil få ensaldrete bestand, i hovedsak med ett treslag og en mer skjematisk landskapsfordeling med større innslag av helt unge aldersklasser. Selv om mengden død ved og gamle trær har økt i norsk skog generelt, viser tall fra Landsskogstakseringens 10. takst at mengden død ved er større i gammel, tidligere plukkhogd skog enn i gammel flatehogd skog (Storaunet & Rolstad 2015). I tillegg er skogarealene betydelig mer fragmentert som følge av betydelig økt veibygging. Oppsumert kan vi derfor si at overgangen fra gammel, tidligere plukkhogd skog til skog dominert av flatehogst i løpet av de siste 50 årene har medført en betydelig forringelse av naturmangfoldet i skogen. Effekten vil variere med hogstklasse, der unge hogstklasser kan vurderes å være så mye som 80% forringet, mens eldre hogstklasser kanskje kan anses å være ca 20% forringet sammenlignet med gammel tidligere pukkhogd skog. Tar vi hensyn til fordelingen av hogstklasser i dagens skoger får vi slik sett en samlet forringelse av skogarealet påvirket av skogbruk i siste 50-årsperiode på ca 40%.

Gjeldende skogpolitikk tilsier økning i omfang (areal) og intensitet (kulturtiltak) av skogbruket. Samtidig vil stadig mer av tidligere flatehogde arealer oppnå hogstmodenhetsalder og hogges på nytt, med usikre konsekvenser for naturmangfoldet i gammel kulturskog. Det kan innebære at den relative økologiske forringelsen av avvirkning med åpne hogstformer i neste 50-årsperiode kan bli noe lavere enn forringelsen i foregående 50-årsperiode. 

Omfanget av årlig foryngelsesareal er basert på tall fra rapporter om resultatkontroll skogbruk/miljø siden 1994 (jf siste rapport: Granhus & Eriksen 2017; pers.medd. Aksel Granhus). Dette viser årlig avvirkningsnivå på 0,4% – 0,7% av produktivt skogareal i de aktuelle fylkene. Dette avvirkningsnivået har ikke vært konstant over siste 50 år, men synes å ha vært noe høyere tidligere i perioden enn i årene rundt 2006. Avvirkningen har vært mest omfattende og intens på de mest produktive skogarealene i lavlandet på Østlandet og i Trøndelag. Dette er imidlertid også skogarealer som allerede var betydelig påvirket av skogbruk for mer enn 50 år siden, men da i hovedsak ved plukkhogst etc. Storaunet & Rolstad (2015) har påvist at anslagsvis 25% av gammel ikke flatehogd produktiv skog har gått tapt fra ca 1996 til 2012. Dette tilsier en årlig tapsrate på over 1% pr år, eller over 50% over siste 50 år. For hele skogarealet anslår vi at minst 30% av skogen er påvirket av sluttavvirkning, i hovedsak ved flatehogst, siste 50 år.