Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Skog

Skogsmark

Fastmarksskogsmark

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T4
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Skogarealet har vært omtrent stabilt siste 50 år, med noe avgang av skog i lavlandet, i hovedsak pga utbygging, dels også omlegging til beite og nydyrking, og noe tilgang i fjellnære områder (tall for 1990-2015 fra Breidenbach et al. 2017). Global Forest Watch angir ca 3,8% tap av kronedekke i hele perioden 2001-2015, noe som i hovedsak skyldes hogstflater (som tilplantes) og ikke avskoging som sådan; disse tallene vurderes også som mer usikre. Nåværende endringsprosesser, med en viss avgang i lavereliggende strøk og tilgang i fjellnære områder, forventes å fortsette som en følge av arealendringer og klimaendringer. Om nettoendringene vil være marginalt positive eller negative er nokså usikkert.

Fastmarksskogsmark omfatter et stort areal og er vidt utbredt over Norge (langt over grensene for NT etter B1 og B2-kriteriene).

Skogbrann er en viktig naturlig abiotisk forstyrrelse i skog og har stor betydning både for skogens struktur (alders- og treslagsfordeling, mengde og type død ved) og for artsmangfoldet. Brannbekjempelse har imidlertid i lang tid holdt omfang og frekvens av skogbrann på et svært lavt nivå, med betydelige konsekvenser for skogøkosystemenes struktur og dynamikk, men denne faktoren er neppe endret vesentlig siste 50 år. Skogbrann  vil dermed trolig holde seg på et tilsvarende lavt nivå framover, trass i ev. effekter av klimaendringer.

Flatehogst og andre åpne hogstformer har dominert skogsdriften siden ca 1950 og omfatter ca 90% av avvirket areal. Minst 30% av skogarealet er avvirket i løpet av siste 50 år (basert på en årlig rate på 0,6%; se under). Fram til midten av 1990-tallet har hogsten i all hovedsak foregått ved felling av eldre, tidligere plukkhogd skog. Ved åpne hogster i eldre, tidligere plukkhogd skog vil det oppstå et brudd i kontinuiteten i kronedekket, med effekter på artsmangfold over og under bakken. Vi vil få ensaldrete bestand, i hovedsak med ett treslag og en mer skjematisk landskapsfordeling med større innslag av helt unge aldersklasser. Selv om mengden død ved og gamle trær har økt i norsk skog generelt, viser tall fra Landsskogstakseringens 10. takst at mengden død ved er større i gammel, tidligere plukkhogd skog enn i gammel flatehogd skog (Storaunet & Rolstad 2015). I tillegg er skogarealene betydelig mer fragmentert som følge av betydelig økt veibygging. Oppsumert kan vi derfor si at overgangen fra gammel, tidligere plukkhogd skog til skog dominert av flatehogst i løpet av de siste 50 årene har medført en betydelig forringelse av naturmangfoldet i skogen. Effekten vil variere med hogstklasse, der unge hogstklasser kan vurderes å være så mye som 80% forringet, mens eldre hogstklasser kanskje kan anses å være ca 20% forringet sammenlignet med gammel tidligere pukkhogd skog. Tar vi hensyn til fordelingen av hogstklasser i dagens skoger får vi slik sett en samlet forringelse av skogarealet påvirket av skogbruk i siste 50-årsperiode på ca 40%.

Gjeldende skogpolitikk tilsier økning i omfang (areal) og intensitet (kulturtiltak) av skogbruket. Samtidig vil stadig mer av tidligere flatehogde arealer oppnå hogstmodenhetsalder og hogges på nytt, med usikre konsekvenser for naturmangfoldet i gammel kulturskog. Det kan innebære at den relative økologiske forringelsen av avvirkning med åpne hogstformer i neste 50-årsperiode kan bli noe lavere enn forringelsen i foregående 50-årsperiode. 

Omfanget av årlig foryngelsesareal er basert på tall fra rapporter om resultatkontroll skogbruk/miljø siden 1994 (jf siste rapport: Granhus & Eriksen 2017; pers.medd. Aksel Granhus). Dette viser årlig avvirkningsnivå på 0,4% – 0,7% av produktivt skogareal i de aktuelle fylkene. Dette avvirkningsnivået har ikke vært konstant over siste 50 år, men synes å ha vært noe høyere tidligere i perioden enn i årene rundt 2006. Avvirkningen har vært mest omfattende og intens på de mest produktive skogarealene i lavlandet på Østlandet og i Trøndelag. Dette er imidlertid også skogarealer som allerede var betydelig påvirket av skogbruk for mer enn 50 år siden, men da i hovedsak ved plukkhogst etc. Storaunet & Rolstad (2015) har påvist at anslagsvis 25% av gammel ikke flatehogd produktiv skog har gått tapt fra ca 1996 til 2012. Dette tilsier en årlig tapsrate på over 1% pr år, eller over 50% over siste 50 år. For hele skogarealet anslår vi at minst 30% av skogen er påvirket av sluttavvirkning, i hovedsak ved flatehogst, siste 50 år.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 113000 1,0 113000
Utbredelsesareal 565000 1,0 565000
Antall forekomster 2000 1,0 2000

Totalarealet er produktiv og uproduktiv skog fra Landsskogtakseringen 2013-2017 (https://www.nibio.no/tema/skog/skog-og-miljoinformasjon-fra-landsskogtakseringen/nokkeltall), fratrukket anslagsvis 6% myr- og sumpskog (V2, V8) og 1% flommarkskog (T30). Tall for utbredelsesareal og antall forekomster er helt løse anslag.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Viktigste påvirkning på arters habitat og økologiske prosesser er skogbruksaktiviteter, med fjerning av biomasse, forkortet omløpstid, samt endret landskapsstruktur, alders- og treslagsfordeling og forekomst av strukturer som død ved og gamle trær. Påvirkningen har pågått over lang tid, men er intensivert siden ca 1950 og vil ventelig øke som følge av vedtatt politikk om økt avvirkning, veibygging og skogkultur. Påvirkningen er sterkest på produktive arealer i lavlandet, men kan i prinsippet omfatte alt ikke vernet skogareal.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Storaunet, K.O. & Rolstad, J. 2015. Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport fra Skog og landskap 06/2015: 43
  • Granhus, A. & Eriksen, R. 2017. Resultatkontroll skogbruk/miljø. Rapport 2016 NIBIO Rapport 3/159: 48
  • Breidenbach, J., Eiter, S., Eriksen, R., Bjørkelo, K., Taff, G.H., Søgaard, G., Tomter, S., Dalsgaard, L., Granhus, A. & Astrup, R. 2017. Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter for acskoging i Norge NIBIO Rapport 3/152: 55

Vurderingen siteres som:

Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Fastmarksskogsmark, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/81