Strandeng omfatter mark med sluttet, eng-preget vegetasjon i fjærebeltet, som ikke er preget av saltanriking.

Strandeng skiller seg fra Semi-naturlig strandeng ved at det ikke har inslag av arter typisk for semi.naturlig mark. Strandeng skiller seg fra Semi-naturlig eng ved markant innslag av salttolerante arter. (www.artsdatabanken.no).

Rødlistevurdering -Kriteriedokumentasjon

A-kriteriet: Endring i total arealet

Det finnes ingen kjent kvantifisering av arealtapet av strandeng i Norge. I Evju et al (2018) viser man imidlertid til at arealinngrep, som nedbygging, oppdyrking og tilrettelegging har gjort at mange strandenger fra Østfold til Rogaland allerede er tap eller at arealet per strandeng er sterkt redusert. Det er stor grunn til å anta at samme trender også er gjeldende andre steder i landet.

A1 (De siste 50 år): Forekomsten av strandeng er betydelig redusert de siste 50 år. Mange lokaliteter er tapt. Reduksjonen har vært >30 %.

A2a (De neste 50 år): De neste 50 år forventes at i totalarealet fortsatt reduseres. Forventer reduksjon i totalarealet på > 30 %.

A2b (enhver 50 års periode): Det forventes at de neste 50 år vil være den perioden med størst reduksjon i areal av semi-naturlig strandeng.

A3: ikke vurdert

B-Kriteriet: Begrenset forekomst og utbredelsesareal

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom strandeng har flere lokaliteter langs hele kysten av Norge.

C-Kriteriet: Environmental degredation- abiotiske faktorer

Klimaendringer:

Et varmere klima vil påskynde gjengroingen i strandeng.I tillegg vil klimaendringer bidra til at innslag av problemarter og fremmede arter øker (Forsgren et al 2015). Dette fører til at det biologiske mangfoldet som er tilknyttet disse naturtypene blir redusert og at arealet av naturtypene reduseres. Effekten av økt temperaturøkning kan også bidra til at sørlige arter i strandeng kan utvide sin utbredelse nordover. Dette er neppe en trussel for de semi- naturlige strandeng i boreonmeoral sone (Evju et al 2015) men kan påvirke nordlige strandenger negativt.

Klimamodeller anslår at endring i relativt havnivå vil øke i Norge med opptil 60 cm i løpet av det 21 århundret (Hanssen-Bauer et al 2015). Hva slags effekter dette vil ha på strandeng avhenger av om naturtypen kan tilpasse seg et nytt havnivå (Evju et al 2015) og effekten av økning av havnivå er derfor ikke vurdert.

Forurensing:

I dag er forurensingen her til lands særlig knyttet til langtransportert luftforurensing i form av nitrogenavsetning. Beregninger fra Austnes mfl 2018 viser at 20 % av landarealet i Norge hadde en overskredet tålegrense for nitrogen mellom 2012-2016. Det aller meste av dette arealet ligger langs kysten og da særlig i Sør-Norge og innenfor utbredelsesområdet for semi-naturlig strandeng.  Arealet med overskredet tålegrense har gått ned fra 30 til 20 % i perioden 1978-2016. Ved økt nitrogentilførsel skjer det en rekke endringer i naturtypen og de mest opplagte er betydelig endring i N-syklusen, vegetasjonssammensetning og biodiversitet (Bobbink og Hettelingh (eds.) 2011). Tålegrensen for strandeng er satt til 20-30 kg N/ha/år (Bobbink og Hettelingh (eds.) 2011).

C1(De siste 50 år): Effekten av forurensing er størst i denne perioden.  Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 50 %. Grad av abiotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

C2a (De neste 50 år): Effektene av klimaendringer er størst i denne perioden. Her blir både effekten av forurensing og klimaendringer vurdert samlet. Andel av total areal forringet siste 50 år er satt til > 50 %. Grad av abiotisk forringelse i dette arealet er satt til >50%.

C2b (enhver 50 års periode): som C2a

C3 ikke relevant:

D-kriteriet – Distruption of biotic processes and interactions – biotiske faktorer

Mange steder har strandengene vært i bruk som beitemark siden arealene ble tørrlagt gjennom landhevingen. Det betyr likevel ikke at strandengene oppsto som resultat av menneskepåvirkning. I Sør-Norge gror strandenger, både naturmarks-strandenger og semi-naturlige strandenger, igjen med takrør, henholdsvis som ledd i en naturlig primær suksesjon etter landheving og på grunn av opphør av bruk. Naturlige strandenger på fastmark, som er dominert av takrør, er en del av variasjonsbredden innenfor strandeng (www.artsdatabanken/NiN). Opphør av beite vil ikke føre til at naturtypen går tapt i motsetning til semi-naturlig strandeng. Vi har derfor ikke vurdert opphør/redusert drift som en del av D-kriteriet for strandeng.

Fremmede arter er en trussel for mange naturtyper inkludert strandeng. Det ble imidlertid obervert få fremmede arter i en kartegging av strandeng i borenemoral sone i Norge (Evju et al 2015). Vi anser litevel fremmede arter som en trussel mot naturtypen.

For C og D kriteriet har vi vurdert at naturtypen er tapt når den er gått over til en annen naturtype i følge NiN.