Boreal hei

A-kriteriet

I løpet av dei siste 50 årene har areal av boreal gått tilbake først og fremst som følgje av gjengroing. I løpet av dei neste femti åra framover i tid, kan vi forvente ein større nedgang i arealet med boreal hei samanlikne med dei siste femti åra. Bakgrunnen for at vi forventar større gjengroing framover i tid, er at ein stor del av boreal hei i dag er i gjengroing (sjå kommentar til D-kriteriet nedanfor).

B-kriteriet

Boreal hei finnes i store deler av landet og B-kriteriet har derfor ikkje betyning for vurdering av naturtypen.

C-kriteriet

Et varmare klima vil påskynde gjengroing i alle semi-naturlige naturtyper der skjøtselen har opphørt. I tillegg vil klimaendringer bidra til at innslag av problemarter og fremmede arter øker (Forsgren et al 2015).

D-kriteriet

Store deler av boreal hei er ikkje lengre en integrert del av jordbruksdrifta, er ikkje lenger i hevd og er derfor i ferd med å gro igjen. Boreal hei er sterkt knytt til stølsområda i fjellet, og er avhengig av husdyrbeiting og rydding eller vedhogst. I områda rundt stølane vart det ofte tatt ut store mengder ved som vart brukt i stølsdrifta. I Norge var omfanget av stølsdrifta på det største rundt midten av 1800-talet med i overkant av 50 000 stølar i drift (Reinton 1955, 1961). Etter 1900 har tal stølar i drift gått kraftig tilbake. I 2015 var det omtrent 1200 stølar i drift i Norge, og rundt 900 av desse hadde melkeproduksjon (Stensgaard 2017).  

Data frå naturtypekartlegging i regi av Miljødirektoratet 2014-2017 (NiN database mottatt frå Miljødirektoratet 18 april 2018) viser at 88% av kartlagde polygon av boreal hei er i suksesjonstrinn 2 (tidlig suksesjonsfase) eller 3 (sein suksesjonsfase), og 33% av kartlagde polygon er i suksesjonstrinn 3. Ekspertgruppa vurderer sannsynet for at andelen av all boreal hei i Norge i suksesjonstrinn 2 eller 3, er på omtrent same nivå eller endå større enn det data frå naturtypekartlegginga indikerer. Ekspertgruppa har inntrykk av at område med aktiv bruk og skjøtsel er noko overrepresentert blant dei som er naturtypekartlagt av Miljødirektoratet. Det kan ha ført til at intakt boreal hei og boreal hei i tidlig suksesjonsfase er overrepresenterte i resultata frå kartlegginga i forhold til den reelle situasjonen for  landet totalt. Det kan òg vere slik at boreal hei i sein suksesjonsfase ikkje blir attkjent og registrert som boreal hei, men heller blir registrert som skogsmark. Det er likevel lite tilgjengelig informasjon om kor stor den siste feilkjelda er.

For boreal hei har vi tatt som utgangpunkt at trinn 3 sein gjenvekstsuksesjon svarer til ein reduksjon i tilstand ("relative severity" hos IUCN) på 80%. Skalaen for å vurdere tilstand strekker seg her frå intakt boreal hei (0% reduksjon i tilstand) til at naturtypen er tapt ved overgang til ein ettersuksesjonstilstandmed artssammensetning og økologiske prosessar typisk for fastmarkskogsmark. I tillegg har vi lagt til grunn at den tidlige suksesjonsfasen i boreal hei (7RA-BH trinn 2) svarer til ein reduksjon i tilstand i intervallet 30-80%. I vurderinga for boreal hei har vi ikkje spesifikt definert kva som karakteriserer boreal hei med 50% reduksjon i tilstand, men ein slik definisjon kan for eksempel ta utgangpunkt i busksjiktsdekning (1AG-B) og total tresjiktsdekning (1AG-A-0).

Basert på resonnementet ovanfor vurderer ekspertgruppa det som sannsynlig at meir enn 80% av arealet med boreal hei i Norge ikkje lenger er intakt boreal hei og har ein reduksjon i tilstand på 30% eller større. Det er òg vurdert som sannsynlig at over 30% av arealet er i sein suksesjonsfase og har ein reduksjon i tilstand på 80% eller større. Det vil være en tidsforsinkelse mellom opphør av drift og til en endring i tilstand eller tap av naturtypen. Det kan derfor ta flere tiår fra opphør av drift til at gjengroing har kommet så langt at naturtypen er tapt. Vi forventer derfor at det vil være større forringelse framover i tid enn det som har foregått de siste 50 årene. Boreal hei blir vurdert som sårbar (VU) basert på utviklinga den siste og kommende 50-årsperioden.