Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Svært tørkeutsatt sørlig kalkberg

Uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser i boreonemoral sone

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T1-16, T1-20, T1-32, T1-40, T1-56, T1-60 i 6SO_1
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier D1+D2a:

  • Arealet er forringet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Enheten opptrer som element i flere ulike naturmiljøer. I skogmiljøer kan typen opptre på bergvegger som er så høye at noe av bergveggen stikker opp over tretoppene. Det kan også vært åpne eller svært glissent bevokste rasmarker innunder bergene. Mange av de best utviklede forekomstene av denne vurderingsenheten ligger der kalkrike berg eller kalkberg stupper ned ned i sjøen eller en innsjø. Slike lokaliteter finnes flere steder langs kysten fra Oslo til Grenlandsområdet, men også i Tyrifjorden og Mjøsa. Denne vurderingsenheten forekommer også som lave berg og knauser i mosaikk med vurderingsenheten åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (T2-7,8; 6SO-BN). 

Denne vurderingsenheten er knyttet til borenemoral sone (6SO-BN) og forekommer i kyststrøk og kystnære innlandsstrøk nord til Trondheimsfjorden. Kommunene Oslo, Asker, Bærum, Hole og Porsgrunn har en stor andel av forekomstene i Norge. En betydelig del av vurderingsenhetens totalareal er vernet som naturreservat. Bratli m.fl. (2015) gjør en oppsummering av lav på tørre og eksponerte kalkberg som hotspot-habitat. Denne rapporten viser at kun 10 % av Norges landareal ligger i boreonemoral sone, men at hele 46,6 % av alle registrerte funn av kalkberglav er gjort i denne sonen. 

Dokumentasjon

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt substratet fysisk fjernes eller hvis graden av tørkeutsatthet reduseres så mye at det gitte arealet må flyttes over i en annen grunntype. 

Kriteriedokumentasjon: Vår vurdering er at ≥ 20 % av arealet med svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i boreonemoral sone har fått (siste 50 år) og får (neste 50 år) tilstanden redusert med ≥ 80 %  (NT på kriteriene D1 og D2a). Nedgangen skyldes en kombinasjon av mange påvirkningsfaktorer, der gjengroing er den viktigste. Lave berg og knauser i tilknytning til åpen kalkmark er særlig utsatt. Rent arealtap (A-kriteriet) er vurdert å ligge < 20 % i alle tidsvinduer. 

Svært tørkeutsatt kalkrikt berg i boreonemoral sone vurderes som nær truet (NT). 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 187000 1,0 187000
Antall forekomster 0 1,0 0

Vurderingsenheten finnes alle fylker som har forekomst av kalkrike berg i boreonemoral sone. Det er vanskelig å vurdere areal av en vurderingsenhet som for en stor del fremstår som sterkt skrånende eller loddrette flater. Det finnes heller ingen informasjon om antall lokaliteter 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Opphørt/redusert drift
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fremmede arter
Konkurrenter Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Klimatiske endringer
Klimatiske endringer Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Denne vurderingsenheten er utsatt for mange av samme påvirkningsfaktorene som åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Mange av faktorene virker imidlertid svakere og på en mindre del av totalarealet når det svært tørkeutsatte kalkrike berg. De fleste påvirkningsfaktorene som er nevnt vil, avhengig av styrke og omfang, i større eller mindre grad kunne føre til både direkte arealtap og redusert tilstand. Bratli m.fl (2015) systematiserer påvirkningsfaktorene for kalkberg på en god måte. Relevant informasjon fra denne rapporten danner grunnlaget for vurderingene under. 

Direkte arealtap: Det foreligger konkrete utbyggingsplaner som vil føre til tap av areal for denne vurderingsenheten. Vedtatte planer for ny E18 i Porsgrunn vil  eksempelvis føre til tap av arealer med svært tørkeutsatt kalkrikt berg ved Frierflogene/Blekebakken på Eidangerhalvøya.

Gjengroing: Det finnes gode data på gjengroing av åpen grunnlendt kalkmark i tre områder i Oslofjorden. Denne gjengroingen vil også til en viss grad påvirke nakent berg der disse forekommer i mosaikk med åpen kalkmark. Frittliggende berg er noe mindre utsatt for gjengroing ved at de allerede ligger i skog eller at de stuper rett ned i sjøen. Bergvegger som stuper ned på innsjøstrender kan være utsatt for utskyggingseffekt fra gjengroing i forbindelse med reguleringseffekt. Ved Tyrifjorden ser man flere steder at lauvskog vokser opp langs bredden der det før ikke har vært egnete forhold for trær. Kalkområdene ved Tyrifjorden har en nokså stor andel av denne vurderingsenheten så disse effektene har direkte innvirking på vurderingene.  

Gjødslingseffekter: Flere steder ligger arealer med denne vurderingsenheten i nedkant av boligområder eller industriområder. Her dumpes av og til hageavfall og annet avfall på toppen av eller nedover bergene. Dette kan føre til gjødsligseffekt via sigevann eller ved dirkekte jordsmonnsdannelse i sprekker og på hyller i bergene. 

Fremmede arter: Nakent kalkberg er ikke like utsatt for fremmede arter som eksempelvis åpen grunnlendt kalkmark. Lokalt kan imidlertid fremmede bergknapp-arter påvirke lokaliteter svært negativt (eksempelvis Nakholmen og Lindøya i Oslo). Andre fremmede arter også krype innover berg og knauser. I Grenland er det observert at fremmede slyngplanter klaterer oppover høye kalkbergvegger. Viktigst av alt er kanskje fremmede arter som opptrer som gjengroingselement med arter som syrin, berberis og mispelarter.

Turisme/rekreasjon: Slitasje er ikke like relevant på loddrette flater som på eksempelvis åpen grunnlendt kalkmark, men en del lave knauser og berg kan ta skade av slitasje i forbindelse med ferdsel. Klatring kan å være en trussel lokalt, men det finnes få klatreruter i kalksteinsberg. Bratt svaklatring på kalkberg nevnes i flere kilder og dette kan lokalt påvirke vegetasjon (moser og lav) på disse svaene negativt.   

Klimaendringer: Økt nedbør som følge av klimaendringer vil kunne øke farten på gjengroingen. I tillegg vil et fuktigere klima skape endrete konkurranseforhold for arter som er knyttet til de mest kontinentale delene av vurderingsenhetens utbredelsesområde.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer NT
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. 2015. Kalkberg - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III NINA rapport 1171 49 s.

Vurderingen siteres som:

Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser i boreonemoral sone, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/70