Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Tørt kalkrikt berg i kontinentale områder

Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T1-12, T1-16, T1-20, T1-29, T1-32, T1-52, T1-56, T1-60 i 6SE_5
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier B2+D1:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst og forringelse av arealet på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Denne vurderingsenheten er begrenset til de mest kontinentale delene av Norge. Nordre deler av Gudbrandsdalen peker seg ut som kjerneområde for typen, men utposter finnes både i Lærdal, Østerdalen og kanskje også stedvis i indre deler av Finnmark. Typen må sees i sammenheng med åpen grunnlendt kalkrik mark i samme seksjon. Vurderingsenheten er ment å omfatte mest kalkholdige grunntypene av tørkeutsatt berg. Dette innebærer i første rekke områder med kalkrik berggrunn, men det kontinentale klimaet i området gjør at også arealer på i utgangspunktet noe mindre baserike bergarter anrikes, og derfor må inkluderes. Bratli m.fl. (2015) viser at kun 9 % av Norges landareal befinner seg i svakt kontinental seksjon, samtidig som nær 35 % av alle funn av kalklav i Norge er gjort i denne seksjonen. Dette viser at denne vurderingsenheten spiller en svært viktig rolle for mange habitatspesifikke arter i Norge. 

Denne vurderingsenheten er knyttet til alle forekommende bioklimatiske soner (6SO) opp til og med lavalpin innenfor bioklimatisk seksjon (6SE) C1 - svakt kontinental, og omfatter de åtte grunntypene T1-12, 16, 20, 29, 32, 52, 56, 60. Vurderingsennheten vurderes å ha et vesentlig annet påvirkningsregime og arealpress enn hovedtypen.

Dokumentasjon

Forslag til populærnavn: Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder

Forslag til beskrivende navn:  Sterkt intermediært til svært kalkrikt, tørkeutsatt bergvegg og bergknaus i svakt kontinental seksjon (T1-16, 20, 56, 60: 6SE-5).

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt når den enten er fysisk ødelagt (sprengt bort) eller dersom arealet går over til å være lite tørkeutsatt. Ved en eventuell overgang til temmelig tørkeutsatt vil man over noe tid fortsatt kunne bevare noen av de karakteristika som kjennetegner typen, men tilstanden vil reduseres betydelig. 

Kriteriedokumentasjon: Vår vurdering er at typen har hatt en antatt reduksjon i totalareal på ≥ 20 % i løpet av de siste 50 år (NT på kriteriet A1). I tillegg til >20 % arealtap har ytterligere areal fått redusert tilstand i samme periode. Totalt antar vi derfor at ≥ 30 % av arealet med svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder på grunn av gjengroing vurdert å ha fått tilstanden redusert med ≥ 80 % (VU på kriteriet D1) de siste 50 år. Vi ender opp med antatt tilstandsreduksjon på >80 % siden tapt areal fra A-kriteriet inkluderes under D-kriteriet. Areal som regnes som tapt under A-kriteriet har alltid 100 % redusert tilstand og vil derfor dra opp verdien for tilstandsreduksjon under D-kriteriet. I tillegg er det lagt til grunn at vurderingsenheten har også så begrenset forekomstareal at den oppnår VU på B2-kriteriet.

Reduksjonen i både areal og tilstand er antatt å fortsette i tidsvindu framtid, men ikke med like stor hastighet siden mange av de gjenværende lokalitetene ikke er truet av gjengroing eller fysiske inngrep. 

Svært tørkeutsatt kalkrikt berg i kontinentale områder vurderes som sårbar (VU). 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 3 1,2 4
Utbredelsesareal 251000 1,0 251000
Antall forekomster 20 1,2 24

Vurderingsenheten er kjent fra noen isolerte områder i Norge. Kjerneområdet ligger i Gudbrandsdalen og opp mot Dovre, men både i Lærdal, Vang i Valdres og noen steder i Nord-Norge finnes arealer som hører hjemme i denne vurderingsenheten. Enheten opptrer som oftest i svært små enheter, men vi har allikevel valgt å telle hver lokalitet som én forekomstrute selv om vurderingsenheten aldri dekker så mye som 1 prosent av hver rute. Unntaket er Gudbrandsdalen- Dovre der vi teller 10 forekomstruter. Uansett hvordan man hadde regnet arealet her ville man trolig ikke oppnådd terskel for katergori EN som er 20 forekomstruter. 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Opphørt/redusert drift
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Klimatiske endringer
Klimatiske endringer Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Pågående

Gjengroing: Det finnes både naturlig åpne og kulturbetinget åpne lokaliteter av denne vurderingsenheten, men det er litt vanskelig å anslå fordelingen. En stor andel av tidligere beitebetingete, åpne områder under den klimatiske skoggrensa i dette området er enten grodd igjen eller i pågående gjengroing med busker og trær. Dette skyldes trolig hovedsakelig opphør av beite, men et varmere klima kan trolig føre til at gjengroingen akselererer enkelte steder. Busker og trær som vokser opp foran berg og knauser vil ha stor negativ effekt på tørketilpasset vegetasjon (Bratli m.fl. 2015)

Tråkkskader fra beitedyr: Der det fortsatt går beitedyr kan et for intensivt beite skade artsmangfoldet knyttet til kalkrike berg. Eksempler på dette er kjent blant annet fra Vågå i Gudbrandsdalen (Bratli m.fl. 2018).   

Klimaendringer: Klimaendringer vil kunne påvirke både graden av kontinentalitet og hastigheten på gjengroingen. De lokalitetene som i dag ligger i lavalpin sone vil også delvis kunne gro igjen dersom skoggrensa flytter seg oppover. 

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 50
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. 2015. Kalkberg - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III NINA rapport 1171 49 s.

Vurderingen siteres som:

Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/69