Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Tørt kalkrikt berg i kontinentale områder
Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier B2+D1:
- Begrenset utbredelse eller forekomst og forringelse av arealet på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Denne vurderingsenheten er begrenset til de mest kontinentale delene av Norge. Nordre deler av Gudbrandsdalen peker seg ut som kjerneområde for typen, men utposter finnes både i Lærdal, Østerdalen og kanskje også stedvis i indre deler av Finnmark. Typen må sees i sammenheng med åpen grunnlendt kalkrik mark i samme seksjon. Vurderingsenheten er ment å omfatte mest kalkholdige grunntypene av tørkeutsatt berg. Dette innebærer i første rekke områder med kalkrik berggrunn, men det kontinentale klimaet i området gjør at også arealer på i utgangspunktet noe mindre baserike bergarter anrikes, og derfor må inkluderes. Bratli m.fl. (2015) viser at kun 9 % av Norges landareal befinner seg i svakt kontinental seksjon, samtidig som nær 35 % av alle funn av kalklav i Norge er gjort i denne seksjonen. Dette viser at denne vurderingsenheten spiller en svært viktig rolle for mange habitatspesifikke arter i Norge.
Denne vurderingsenheten er knyttet til alle forekommende bioklimatiske soner (6SO) opp til og med lavalpin innenfor bioklimatisk seksjon (6SE) C1 - svakt kontinental, og omfatter de åtte grunntypene T1-12, 16, 20, 29, 32, 52, 56, 60. Vurderingsennheten vurderes å ha et vesentlig annet påvirkningsregime og arealpress enn hovedtypen.
Dokumentasjon
Forslag til populærnavn: Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder
Forslag til beskrivende navn: Sterkt intermediært til svært kalkrikt, tørkeutsatt bergvegg og bergknaus i svakt kontinental seksjon (T1-16, 20, 56, 60: 6SE-5).
Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt når den enten er fysisk ødelagt (sprengt bort) eller dersom arealet går over til å være lite tørkeutsatt. Ved en eventuell overgang til temmelig tørkeutsatt vil man over noe tid fortsatt kunne bevare noen av de karakteristika som kjennetegner typen, men tilstanden vil reduseres betydelig.
Kriteriedokumentasjon: Vår vurdering er at typen har hatt en antatt reduksjon i totalareal på ≥ 20 % i løpet av de siste 50 år (NT på kriteriet A1). I tillegg til >20 % arealtap har ytterligere areal fått redusert tilstand i samme periode. Totalt antar vi derfor at ≥ 30 % av arealet med svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder på grunn av gjengroing vurdert å ha fått tilstanden redusert med ≥ 80 % (VU på kriteriet D1) de siste 50 år. Vi ender opp med antatt tilstandsreduksjon på >80 % siden tapt areal fra A-kriteriet inkluderes under D-kriteriet. Areal som regnes som tapt under A-kriteriet har alltid 100 % redusert tilstand og vil derfor dra opp verdien for tilstandsreduksjon under D-kriteriet. I tillegg er det lagt til grunn at vurderingsenheten har også så begrenset forekomstareal at den oppnår VU på B2-kriteriet.
Reduksjonen i både areal og tilstand er antatt å fortsette i tidsvindu framtid, men ikke med like stor hastighet siden mange av de gjenværende lokalitetene ikke er truet av gjengroing eller fysiske inngrep.
Svært tørkeutsatt kalkrikt berg i kontinentale områder vurderes som sårbar (VU).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 3 | 1.2 | 4 |
| Utbredelsesareal | 251000 | 1.0 | 251000 |
| Antall forekomster | 20 | 1.2 | 24 |
Vurderingsenheten er kjent fra noen isolerte områder i Norge. Kjerneområdet ligger i Gudbrandsdalen og opp mot Dovre, men både i Lærdal, Vang i Valdres og noen steder i Nord-Norge finnes arealer som hører hjemme i denne vurderingsenheten. Enheten opptrer som oftest i svært små enheter, men vi har allikevel valgt å telle hver lokalitet som én forekomstrute selv om vurderingsenheten aldri dekker så mye som 1 prosent av hver rute. Unntaket er Gudbrandsdalen- Dovre der vi teller 10 forekomstruter. Uansett hvordan man hadde regnet arealet her ville man trolig ikke oppnådd terskel for katergori EN som er 20 forekomstruter.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Klimatiske endringer | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent | Pågående |
Gjengroing: Det finnes både naturlig åpne og kulturbetinget åpne lokaliteter av denne vurderingsenheten, men det er litt vanskelig å anslå fordelingen. En stor andel av tidligere beitebetingete, åpne områder under den klimatiske skoggrensa i dette området er enten grodd igjen eller i pågående gjengroing med busker og trær. Dette skyldes trolig hovedsakelig opphør av beite, men et varmere klima kan trolig føre til at gjengroingen akselererer enkelte steder. Busker og trær som vokser opp foran berg og knauser vil ha stor negativ effekt på tørketilpasset vegetasjon (Bratli m.fl. 2015)
Tråkkskader fra beitedyr: Der det fortsatt går beitedyr kan et for intensivt beite skade artsmangfoldet knyttet til kalkrike berg. Eksempler på dette er kjent blant annet fra Vågå i Gudbrandsdalen (Bratli m.fl. 2018).
Klimaendringer: Klimaendringer vil kunne påvirke både graden av kontinentalitet og hastigheten på gjengroingen. De lokalitetene som i dag ligger i lavalpin sone vil også delvis kunne gro igjen dersom skoggrensa flytter seg oppover.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
| B2 | Antall 10 × 10 km ruter | ≤ 50 |
| a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Kvalitet |
| b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
| c | Antall lokaliteter/trusler | |
| Tilsvarer | VU |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | DD | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | DD | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. 2015. Kalkberg - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III NINA rapport 1171 49 s.
Vurderingen siteres som:
Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/69