Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Fosseberg
Fossebergvegg og fossebergknaus
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier C1:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Vurderingsenheten er definert av de åtte grunntypene som omfatter fossebergvegg og fossebergknaus (T1-69 - T1-76). Enheten vurderes å ha et vesentlig annet påvirkningsregime og arealpress enn for hovedtypen.
Fosseberg finnes i større, sammenhengende enheter ved fossefall. Typen kan også forekomme på mindre arealer langs fossestryk i elver med en viss vannføring. Typen finnes ofte i mosaikk med fosseeng, men merk at fosseberg slik de er definert omfatter en mindre del av vannsprutgradienten (VS) enn fosseeng. Det er kun de bergene og knausene som utsettes for fosseregn (VS-e) som omfattes her.
Dokumentasjon
Forslag til populærnavn: Fossebergvegg og fossebergknaus
Forslag til beskrivende navn: Fossebergvegg og fossebergknaus (T1-69 - T1-76)
Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten regnes som tapt når arealet fysisk endres/fjernes eller når sprutintensiteten reduseres så mye over tid at grunntypen skifter til tørrere typer.
Kriteriedokumentasjon: Mindre vannføring som følge av vassdragsregulering fører til at fossebergene og -knausene gradvis endres til andre grunntyper. Man kan anta at en større andel av fosseberg enn fosseeng er knyttet til store fossefall siden det trengs en viss vannføring for å generere fosseregn (VS-e) enn eksempelvis fosseyr (VS-d) over et gitt areal.
På bakgrunn av det vi vet om utbyggingsgrad, påvirkningsgrad og trinninndeling av miljøvariabelen vannsprutintensitet kan man anta at >30 % av arealet med fosseberg er negativt påvirket de siste 50 år. Det er videre sannsynlig at tilstanden til dette arealet samtidig er redusert med >80 % (C1-kriteriet). Som en del av denne vurderingen kanman anta at det totale arealet er redusert med >20 % i samme tidsperiode (A-kriteriet). Tilstandsreduksjonen er vedvarende og vil i mange tilfeller fortsette inn i tidsvindu framtid. Man antar allikevel at utbyggingshastigheten av ny vannkraft blir noe redusert de neste 50 år grunnet politiske føringer og gradvis minkende gjenværende potensial. Flomsikring som følge av klimaendringer er imidlertid et usikkerhetsmoment som kan true tilstanden også i vernede vassdrag. Fremtidsutsiktene vurderes derfor som usikre, men trolig vil den totale negative påvirkningen reduseres gjennom de neste 50 årene siden færre nye vassdrag blir bygd ut. Høyeste kategori i tidsvindu framtid blir derfor NT etter kriteriet C2a.
Fossebergvegg og fossebergknaus vurderes som sårbar (VU) etter C1-kriteriet.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
| Utbredelsesareal | 625000 | 1.0 | 625000 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Vurderingsenheten finnes i mer eller mindre hele landet, men opptrer ofte på små arealer. Det er svært vanskelig å estimere forekomstareal og totalareal for typen, men forekomstarealet er så stort at man uansett kommer over terskelverdi (55 lokaliteter) for NT. Arealtallene har derfor uansett ikke betydning for rødlistevurderingen.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴ Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Vassdragsregulering: 2/3 av de 140 største vassdragene i Norge er påvirket av vasskraftregulering, blant annet er over halvparten av de ti høyeste fossene i Norge utbygd (LKV 2018). Det kan derfor slås fast at arealet med fosseberg er redusert som følge av vannkraftutbygging de siste hundre år. Det mangler imidlertid mye kunnskap om effekter av variasjon i miljøvariabelen vannsprutintensitet, men det er sannsynlig at de mest intenst sprutpåvirkete delene av gradienten påvirkes mer negativt og har en større reduksjon i areal ved regulering. Et prosjekt som tar sikte på å øke kunnskapen om vegetasjon og grunntypeinndeling i norske fosser er startet opp i 2018.
Turisme/rekreasjon: Noen av de mest kjente fossene i Norge er godt besøkte turistatraksjoner. Dette påvirker i noen grad noe areal med fosseeng, men kun i svært beskjeden grad fossebergene siden dette ofte er tyngre tilgjengelige og ofte glatte berg og knauser som ligger så nærme fossen at man ofte blir våt av å gå i denne naturtypen.
Klimaendringer: Det er forventet at klimaendringer kan påvirke nedbørsmengdene og temperaturene framover. Det er imidlertid en svært kompleks øvelse å fremskrive hva dette vil kunne bety for fossebergene. Resultater fra Hanssen-Bauer m.fl. (2009) indikerer i midlertid at det vil bli mer nedbør og høyere temperatur. Antall flomsituasjoner vil øke, men tørkeperiodene vil også kunne bli flere og lengre. Dette vil i sum kunne påvirke fossetilknyttet natur negativt.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 80 % |
| Tilsvarer | NT | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- LVK 2018. Norsk vannkraft - nøkkeltall
- Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. 2012. Framlegg til faggrunnlag for fossesprøytsoner i Norge. Rådgivende Biologer AS, rapport 1557: 1-60.
- Hanssen-Bauer, I., H. Drange, E.J. Førland, L.A. Roald, K.Y. Børsheim, H. Hisdal, D. Lawrence, A. Nesje, S. Sandven, A. Sorteberg, S. Sundby, K. Vasskog og B. Ådlandsvik 2009. Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilplassing Norsk klimasenter
Vurderingen siteres som:
Høitomt, T., Ihlen, P. A. Høitomt, T., Evju, M., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fossebergvegg og fossebergknaus, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/68