Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Breforland og snøavsmeltingsområde

Vurderingsenhet av Type 1.1.

NiN-kode: T26

Intakt LC

Vurderingsenheten

Breforland og snøavsmeltingsområde omfatter løsmassedekkte fastmarksarealer som har smeltet fram etter lille istids maksimum, det vil for det norske fastlandet si etter ca. 1750. Naturtypen mangler jordsmonn helt, eller skiller seg ut ved at jordsmonnet er tynt og uten tydelige sjikt. Dagens breforland og snøavsmeltingsområder er karakterisert ved at de har vært åpne for primær suksesjon i en periode som er kortere enn 250 år,

Dokumentasjon

Den pågående avsmelting av isbreer bidrar til et stadig økende areal av typen Breforland og snøavsmeltingsområde. Uttak av løsmasser og bebyggelse av veier er så lite at det ikke vil føre til tilbakegang av arealer. Typen Breforland og snøavsmeltingsområder havner da i kategori LC etter A-kriteriet.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

	Kjent areal km²	Mørketall	Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal	500	1.3	650
Utbredelsesareal	100000	1.3	130000
Antall forekomster	0	1.0	0

Breforland og snøavsmeltingsområde er i hovedsak knyttet til forekomst av isbreer. Ved NVEs kartlegging av alle norske breer fra perioden 1999–2006 (Andreassen & Winsvold 2012) ble det registrert 2534 isbreer, hvorav 1252 lå i Sør-Norge og 1282 i Nord-Norge. Det samlede arealet som var dekket av breer og flerårige snøfelt, var 2692 km², noe som tilsvarer 0,7 % av Norges samlede landareal. Kartleggingen anslår så langt at Norges brearealet har minket med ca. 12 prosent i perioden fra 1960-tallet til den nye kartleggingen fra tiden 1999 til 2006.

Breforland utgjør størst arealandel i nordboreale og alpine bioklimatiske soner, men finnes unntaksvis helt ned til sørboreal sone (f.eks. i Jostedalen, Luster SF). Det foregår en økende avsmelting av isbreområder i Norge. Eksakte arealtall for denne natursystem-hovedtypen i Norge i dag finnes ikke. Hvis vi imidlertid antar at breforland og snøavsmeltingsområde utgjør ca 20% av isbreenes arealer, vil vi få et total areal på ca. 500 km². Men mørketallene er store. Dersom avsmeltingen forsetter med samme hastighet som de siste årene, vil arealet av breforland og snøavsmeltingsområde fortsette å øke.

Med forekomster både i Sør-Norge og helt til Finnmark vil utbredelsesarealet ihvertfall bli minst 100.000 km².

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

	Faktor	Omfang	Alvorlighetsgrad	Tidspunkt
Påvirkning på habitat
	Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)	En ubetydelig del av arealet påvirkes	Ubetydelig/ingen nedgang	Pågående
	Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Masseuttak (leire, sand og grustak)	En ubetydelig del av arealet påvirkes	Ubetydelig/ingen nedgang	Pågående

Noen få områder har vært og kan bli utsatt for veibygging og masseuttak. Klimaendringer vil påvirke arealene av naturtypen ved at stadig nye arealer blir blottlagt. Dette vil føre tll stadig nye areal som vil bli utsatt for langsom suksesjon med økt areal av pionertyper.

Regioner

Region	Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland	X
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland	X
Sogn og Fjordane	X
Møre og Romsdal	X
Trøndelag
Nordland	X
Troms	X
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1	Reduksjon siste 50 år	< 20 % LC
A2a	Reduksjon neste 50 år	< 20 % LC
A2b	Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)	< 20 % LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1	Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1	Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
	Tilsvarer	NE
C2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a	Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
	Tilsvarer	NE
C2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b	Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
	Tilsvarer	NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1	Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1	Grad av biotisk forringelse siste 50 år
	Tilsvarer	NE
D2a	Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a	Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
	Tilsvarer	NE
D2b	Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b	Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
	Tilsvarer	NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

Referanser

Andreassen, L.M. og Winsvold, S.H. (eds.) 2012. Inventory of Norwegian glaciers. NVE Rapport 38-2012, Norges vassdrags- og energidirektorat 236

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Breforland og snøavsmeltingsområde, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/63