Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Driftvoll

Driftvoll

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T24
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Driftvoll (T24) finnes i øvre del av fjærebeltet og dannes ved at det blir tilført og oppsamlet organisk materiale i form av, for det meste, tang og tare langs kysten. Driftvollene er ustabile fordi de er utastt for vind og bølger, men har gjerne en netto vekst i organisk materiale fordi dette stadig blir tilført fra havet. Det vil si at det gjerne tilføres mer organisk materiale enn det som vaskes eller blåses bort, og som brytes ned.

Vegetasjonen består derfor av mange nitrofile og salttolerante plantearter, samt en del varmekrevende planter og insekter fordi driftvoller, pga. den mørke fargen, gjerne har en høyere temperatur i forhold til omgivelsene. Tilsig av ferskvann kan redusere saliniteten. Det er også karakteristisk at det er en del arter her som har kort livssyklus og høy reproduksjon, noe som indikerer den høye forstyrrelsesintensiteten i slike naturtyper. 

Dokumentasjon

Siden tidlig 1970-tall har kråkeboller beitet ned tareskoger (Norderhaug & Christie 2009), og da spesielt sukkertare, og ifølge Elven (2001), reduserte dette omfanget av driftvoller. I tillegg ble det dokumentert påvirkninger som søppel, oljeklumper og gjødsel fra landbruket. Mye av dette gjelder fortsatt, men påvirkningene fra kråkeboller er nå på tilbakegang (Rinde mfl. 2014). I nyere tid har det også blitt utbredt med tarehøsting, og ifølge Fiskeridirektoratets nettsider, høstes det årlig 130 000 til 180 000 tonn stortare, og omtrent 10 ganger mer stortare enn grisetang. De fleste studier av de økologiske effektene av taretråling undersøker effektene i sjø, og det er mangelfullt med kunnskap om hvordan dette påvirker driftvollene på land. Her er det trolig også forskjeller i hvor mye stortare som naturlig danner driftvollene, i forhold til tang, og hvor stor effekt tarehøsting har på sistnevnte gruppe og hvilken effekt dette har på driftvollene på land. Ellers har det også blitt påvist klimaendringer, med negativ effekt på tareskoger i sør på grunn av hurtigvoksende trådalger (Moy & Christie 2012) og positiv effekt i nord som sannsynligvis skyldes redusert overlevelse av kråkebollelarver og økte krabbebestander (Christie & Gundersen 2014). Et bedre kunnskapsgrunnlag om dette er nødvendig for senere vurderinger av hovedtypen.

Selv om tarehøsting og beiting fra kråkeboller på spesielt sukkertare, trolig har en negativ effekt på driftvoller, er det her vurdert at verken arealtap, tap av totalt utbredelsesareal, eller reduksjon i tilstand, vil være nok til at terskelverdien for NT oppnås for denne vurderingsenheten.

Driftvoll (T24) er derfor direkte vurdert som LC.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 0 1,0 0

Naturtypen finnes langs hele kysten (Bratli mfl. 2017), og ifølge Elven (2001), finnes de største forekomstene fra Nordvestlandet og nordover, men vi har ikke nøyaktig informasjon om totalareal og utbredelsesareal.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark
Oppland
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år   NE
A2aReduksjon neste 50 år   NE
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Rinde, E., Christie, H., Fagerli, C. W., Bekkby, T., Gundersen, H., Norderhaug, K. M. & Hjermann, Ø. 2014.. The influence of physical factors on kelp and sea urchin distribution in previously and still grazed areas in the NE Atlantic. PLoS ONE 9: e0100222
  • Christie, H. & Gundersen, H. 2014. From sea urchin deserts to rich kelp forests: Crabs as drivers of ecosystem shifts in southern Nordland and eastern Finnmark. Fram Forum. 2014.: 10-13.
  • Norderhaug, K. M. & Christie, H. 2009. Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Marine Biology Research 5: 515-528.
  • Elven, R. 2001. Havstrandvegetasjon. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 154-200.
  • Moy FE & H Christie 2012. Large scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway Marine Biology Research 8: 309-321

Vurderingen siteres som:

Ihlen, P. G., Evju, M., Høitomt, T., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Driftvoll, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/61