Driftvoll

Driftvoll (T24) finnes i øvre del av fjærebeltet og dannes ved at det blir tilført og oppsamlet organisk materiale i form av, for det meste, tang og tare langs kysten. Driftvollene er ustabile fordi de er utastt for vind og bølger, men har gjerne en netto vekst i organisk materiale fordi dette stadig blir tilført fra havet. Det vil si at det gjerne tilføres mer organisk materiale enn det som vaskes eller blåses bort, og som brytes ned.

Vegetasjonen består derfor av mange nitrofile og salttolerante plantearter, samt en del varmekrevende planter og insekter fordi driftvoller, pga. den mørke fargen, gjerne har en høyere temperatur i forhold til omgivelsene. Tilsig av ferskvann kan redusere saliniteten. Det er også karakteristisk at det er en del arter her som har kort livssyklus og høy reproduksjon, noe som indikerer den høye forstyrrelsesintensiteten i slike naturtyper. 

Siden tidlig 1970-tall har kråkeboller beitet ned tareskoger (Norderhaug & Christie 2009), og da spesielt sukkertare, og ifølge Elven (2001), reduserte dette omfanget av driftvoller. I tillegg ble det dokumentert påvirkninger som søppel, oljeklumper og gjødsel fra landbruket. Mye av dette gjelder fortsatt, men påvirkningene fra kråkeboller er nå på tilbakegang (Rinde mfl. 2014). I nyere tid har det også blitt utbredt med tarehøsting, og ifølge Fiskeridirektoratets nettsider, høstes det årlig 130 000 til 180 000 tonn stortare, og omtrent 10 ganger mer stortare enn grisetang. De fleste studier av de økologiske effektene av taretråling undersøker effektene i sjø, og det er mangelfullt med kunnskap om hvordan dette påvirker driftvollene på land. Her er det trolig også forskjeller i hvor mye stortare som naturlig danner driftvollene, i forhold til tang, og hvor stor effekt tarehøsting har på sistnevnte gruppe og hvilken effekt dette har på driftvollene på land. Ellers har det også blitt påvist klimaendringer, med negativ effekt på tareskoger i sør på grunn av hurtigvoksende trådalger (Moy & Christie 2012) og positiv effekt i nord som sannsynligvis skyldes redusert overlevelse av kråkebollelarver og økte krabbebestander (Christie & Gundersen 2014). Et bedre kunnskapsgrunnlag om dette er nødvendig for senere vurderinger av hovedtypen.

Selv om tarehøsting og beiting fra kråkeboller på spesielt sukkertare, trolig har en negativ effekt på driftvoller, er det her vurdert at verken arealtap, tap av totalt utbredelsesareal, eller reduksjon i tilstand, vil være nok til at terskelverdien for NT oppnås for denne vurderingsenheten.

Driftvoll (T24) er derfor direkte vurdert som LC.